Selvbygging av signaler
Norske signaler i skala H0 kan enkelt bygges ved hjelp av lysdioder, messingplater og -rør.
Innhold
Lysdioder vs glødelamper
De nødvendige målene på modellen fremgår av figur 1. Vi foreslår at man bruker lysdioder til norske signaler i HO. Det er selvfølgelig mulig å bruke vanlige glødelamper, slik f.eks. Märklin brukte på sine gamle signaler, men resultatet blir da ikke like realistisk. Det er også mulig å bruke glødelamper som ligger under anlegget, med fiberoptikk opp til selve signalhodet. I N-skala og Z-skala er nok dette løsningen, men til HO-skala finnes det en type lysdioder i gult, rødt og grønt med en linsediameter på ca. 2 mm som egner seg godt.
Signalhodet
Selve signalhodet lages ved å bore de nødvendige hullene (2 eller 3) 4 mm fra hverandre i en 0.5-1.0 mm messingplate. Rundt hullene risses så formen på signalhodet. Langs langsiden klippes eller sages det et snitt, og den avrundede toppen og bunnen av signalhodet files til tilslutt. La selve signalhodet sitte fast til platen, for det er en fordel å la de enkelte små delene sitte fast på emnet så lenge som mulig. Da er de enklere å håndtere.
Skyggen over pærene, files til av et messingrør med ytre diameter ca. 3 mm. Hvordan dette bør gjøres, fremgår av figur 2.
Det er vanskelig å feste skyggene til selve signalplaten. Men følgende metode virker. Legg signalplaten på en treplate, og bor huller gjennom messingplaten ned i treet der lampene siden skal sitte. I hullene plasseres avrundede fyrstikker, og inntil disse plasseres skyggen i riktig posisjon. Ved å varme det hele godt med loddebolten flyter tinnet fint utover, og etter et par forsøk med finjustering før tinnet størkner, bør resultatet bli bra.
Så kommer tilpassning og kobling av diodene. Først filer du så mye du tør av “kassen” på diodene for å få ned dimensjonene. Disse vil danne yttersiden av “pærekassen” bak på signalet, så der bør dimensjonene være så små som mulig. I figur 3 er det vist en skisse av en diode før filing og koblingsskjemaet.
Motstander til lysdiodene
Når man skal teste og lodde dioder må man være ekstra påpasselig med spenning og varme. Disse diodene tåler ikke over noen få volt spenning, og må derfor kobles i serie med en passende motstand for å få ned spenning og strøm til passende nivå.
Strømforbruket for en typisk rød eller gul lysdiode ligger på 20 mA og spenningen skal være 2 Volt likespenning. Ved 12 Volt forsyningsspenning må det derfor være et spenningsfall på 10 Volt over motstanden. Ved enkelt å bruke Ohms lov som sier at R=U/I, får en når en setter inn 10 Volt og 20 mA i formelen, en motstand på R ohm. Dvs: R = 10V / 20mA (milliampere = 0.001 Ampere)= 500 ohm. Nærmeste standard verdi er 470 ohm. Grønne lysdioder krever en noe høyere spenning for å lyse med samme intensitet som rød og gul, i størrelsesorden 2.2 Volt, slik at det gir en motstand på 490 ohm ved 12 Volt.
Med de lave spenningene vi opererer med her, er det veldig liten forskjell på motstanden. Vi behøver derfor ikke ta hensyn til dette i våre konstruksjoner. Lysdiodene vil lyse også for andre verdier på motstanden, skinnet vil være sterkere ved mindre verdier og vice versa. Størrelsen er derfor ikke avgjørende om man ikke akkurat har korrekt verdi.
Tilkoblingene til diodene kalles anode og katode, se figur 3. Det er viktig at lysdioden har riktig polaritet og i våre koblinger skal alle katoder kobles sammen til felles jord(minus). Katoden er som regel markert med en rett kant som figuren viser. Er du usikker, koble en motstand i serie og prøv med spenning. Lysdioden ødelegges ikke om strømmen er snudd feil vei. Pluss må kobles til anoden for at lysdioden skal lyse.
Lysdioder kan også kobles til vekselstrøm, men i våre koblinger vil vi alltid benytte likestrøm. Det må derfor legges inn en likeretter i serie med vekselstrømsuttaket på transformatoren til anlegget ditt om du ikke bruker en egen strømforsyning til signalanlegget.
Montering av lysdiodene
Katoden på lysdiodene bøyes forsiktig ned på neste lysdiodes katode og disse loddes sammen når avstanden mellom diodene passer med avstanden på hullene i signalhodet. Etter litt tilpasning får du sikkert diodene til å passe bra i platen, og den ene lederen (katoden) til den nederste dioden kappes ca. 3-4 mm lang og loddes til en 1.5 mm pianotråd som skal bli selve signalstolpen (gods). De andre lederne kappes og loddes til hver sin bit av tynn lakkisolert viklingsledning fra en liten kassert elektromotor, rele eller lignende. Dette har du sikkert i skrotekassen.
Slike ledninger er isolert med lakk, så lakken må skrapes av i loddepunktene. Fordelen med å bruke slike ledninger er at de er meget tynne, og de kan samtidig legges inntil metall uten ekstra isolering. Ledningene legges på baksiden av stolpen og limes fast på utsiden med en dråpe lynlim.
Når det brukes så tynne ledninger er det vanskelig å se dem under et lag matt maling. Dessuten legges de jo på baksiden, og det er jo vanligvis forsiden av et signal man ser på, så det skaper ikke noe problem. Du kan også bruke et hult rør som stolpe. Da legges selvfølgelig ledningene inni stolpen.
Stolpen med de påloddede ledningene festes så til platen med skyggen med litt lynlim. Når du har kontrollert at de enkelte diodene lyser når du kobler minus til gods og pluss til de enkelte ledningene (glem ikke en motstand i serie), kan du støpe dioder, ledninger og den øverste delen av stolpen på baksiden av signalet inn i en stor kladd epoksy som holdes på plass med en bit tape som forskaling langs kanten.
Etter at dette har tørket i et par døgn kan så det hele files til, og du kan file baksiden av signalet i kasseform til du ser metallet begynner å komme frem. Etter at stolpen lengde er tilpasset kan en rørbit og en distanseskive med passende dimensjoner tres på stolpens nederste ende og limes fast med litt epoksy.
Identifikasjonsplate
Midt på stolpen kan det limes på en liten identifikasjonsplate som gjerne kan klippes ut av en blikkboks. På blokksignal skal denne skiven være rund og på alle hovedsignal skal den være firkantet.
Stige
Bak på norske signaler er det ofte en stige opp til pærene på baksiden. BRAWA lager noen etsede gjerder/gelendere (nr. 3622) som kan brukes til dette. Dersom man kapper ut to og to sprosser mellom trinnene får man en stige. Mellomrommene mellom trinnene bør finpusses med en firkantfil. Noe av materialet i gelenderet kan sitte fast når trappen kappes løs fra etsearket slik at de kan danne både beskyttelsesringen øverst på stigen, og festebrakettene. Ringen øverst loddes sammen med en diameter på ca. 7 mm, mens selve stigen loddes eller helst limes på plass med litt epoksy.
Koblingsboks og fundament
Betongfundamentet lages av tilspikkede tre- eller balsabiter som det bores hull til stolpen igjennom.
De fleste signaler har en “sikringsboks” eller “koblingsboks” på forsiden av signalstolpen. I HO måler den ca. 3 x 6 mm og den kan lages av små plastbiter som vist i figur 4. Kabelen som går ut fra undersiden av koblingsboksen skal gå gjennom en muffe som du lager av en tilspikket bit ledningsisolasjon.
Maling
Hele signalet gis først et lag matt svart. Særlig på baksiden av signalhodet er det viktig med et tykt lag maling, ellers vil lyset fra diodene skinne igjennom. Kassen bak på signalet, stigen, den nederste delen av stolpen og koblingsboksen maler du med mørk grå, eller mellomgrå. Selv om signalet når det var nytt trolig ble malt med aluminiumsfarge, blir det etter svært kort tid så nedsmusset at det ser helt gråbrunt ut. Fundament og koblingsboks gis samme behandling.Skiltet for identifikasjonsplaten males hvitt, og merkes med passende svarte tall eller bokstaver som du f.eks. kan finne nederst på et Letraset ark.
Plassering, betydning og bruk av signaler er beskrevet i egen artikkel.
Denne artikkelen ble opprinnelig laget av Sverre J Dahl og Svein-Martin Holt til MJ-bladet nr.4 1991. Den finnes i fullstendig form på Holts hjemmeside. Gjengitt og redigert med forfatternes tillatelse
Beskyttet av MJwiki - forfatteren har opphavsrettighetene
