Lodding

Fra MJwiki
Hopp til: navigasjon, søk

Lodding er en mye benytttet teknikk for å sammenføye metall mot metall. Til lodding benyttes et loddemetall (loddetinn i dagligtale) med lavere smeltepunkt enn delene som skal sammenføyes.


Myklodding

For modellbyggere er myklodding mest brukt. Til myklodding benyttes loddemetall med smeltepunkt mellom 70C og 300C. Det finnes en rekke forskjellige loddemetaller. Generellt gjelder at lavere smeltepunkt gir lavere styrke. Loddemetallet selges enten som tråd eller en pasta. Loddetinn i pastaform må ikke forveksles med flussmiddel i pastaform! På norsk benyttes disse begrepene litt om hverandre. Men loddepastaen inneholder ofte flussmiddel. På engelsk kalles loddemetall i pastaform for "Solder Cream". Ved lodding med tråd må man benytte et flussmiddel sammen med loddemetallet. Et nytt EU-direktiv for elektronikk kan få stor betydning for tilgangen av loddemetall. Direktivet forbyr bly og andre tungmetaller i elektronikk. Derfor faser elektronikkindustrien nå ut loddetinn med bly/kadmium. Denne typen loddetinn blir ikke forbudt, men siden elektronikkindustrien er den store kunden av slike loddemetaller vil disse produktene mest sannsynlig forsvinne siden etterspørselen vil synke dramatisk. Det engelske firmaet Carrs har uten sammenligning det største utvalget av loddemetaller og flussmiddel beregnet på modellbyggere.

Loddemetall for myklodding

Her er en liste over de vanligste loddemetallene for mykloddingrangert etter smeltetemperatur:

70 C. Bly / Kadmium. Benyttes til å lodde hvitmetall (smeltetempratur på rundt 225 C)
138 C. Tinn / Bismuth. Mulig alternativ til 145C tinnet. Finnes både som tråd og pasta. Lav styrke. Selges under merkenavnet "TIX" i USA. Carrs har det også.
145 C. Tinn / Bly / Kadmium. Benyttes mye til etsede messingbyggesett. Står i fare for å forsvinne. Selges av Rimbo Grande og Carrs. Egnet flussmiddel er 12% fosforsyre
179 C. Tinn / Bly / Sølv. Svært god flyteevne, men benyttes mest av elektronikkindustrien. Står derfor i fare for å forsvinne fra markedet. Selges av Carrs i tråd og pastaform.
183-188 C. Bly / Tinn evt Antimon. Standard 60/40 og 40/60 legeringer av bly/tinn. Dette er standard elektronikktinn, og finner du loddetinn hos den lokale jernvarehandelen er det sannsynligvis denne typen. Finnes som tråd og pasta. Ofte har den en kjerne med flussmiddel (harpiks, som ikke er så egnet for modellbruk). Dette tinnet vil kunne overleve lenge ennå i pastaform siden det benyttes til å fortinne stålplater. "Bera fix" er et produktnavn (Selges hos Würth-forhandlere), men også Carrs har en variant. Egner seg godt til motstandslodding.
224-243 C. Tinn / Bly samt Antimon/Sølv etc. Høy styrke. Rammes ikke av de nye reguleringene, siden de ikke benyttes i elektronikkindustrien. Men ikke så populært blant modellbygggere.
227 C. Tinn / Kobber. Standard loddetinn for rørleggere. Trenger et "aggressivt" syrebasert flussmiddel for å flyte godt. Rammes ikke av det nye regulativet.
210-221 C. Tinn / Sølv. Mengden sølv i legeringen avgjør smeltepunktet. God flyteevne med riktig flusmiddel. Selges av Carrs. Rammes ikke av det nye regulativet.



Sølvlodding

Sølvlodding benytter loddemetall med mye høyere smeltetemperatur. Hardlodding benyttes mye innen bygging av "Livesteam" dvs fungerende damplok i de større skalaene. Det benyttes en sølvlegering med ca 50% sølv samt kadmium, kobber, sink etc. som loddemetall. Loddemetallet fås i form av stenger eller pasta med flussmiddel iblandet, til stengene, som er fra ca 1 mm diameter og oppover, må det benyttes et eget flussmiddel som er i pulver- eller pastaform. Sølvlodding benyttes mye av gullsmeder, og utstyret som benyttes skaffes derfor lettest fra forhandlere av gullsmedrekvisita som NOGUSRA og Max Johansons Eftf. De "ekte" sølvloddemetallene har smeltepunkt fra 608C. til 740C.

Loddeteknikk

Til lodding benyttes enten loddebolt, motstandslodding eller åpen flamme. Loddebolter kan deles inn i to grupper, termostatstyrte loddestasjoner og uregulerbare bolter. De enkle boltene som kommer i forskjellige wattstyrker fra 15W til 100W. Jo høyere smeltepunkt på loddemetallet som benyttes, jo større wattstyrke må bolten ha. De termostatstyrte loddestasjonene er mye dyrere, men de gir mye bedre kontroll, og mange modellbyggere hevder at det er særdeles mye lettere å benytte slike loddestasjoner enn vanlige loddebolter.

Motstandslodding

Prinsippet for motstandslodding (MSL) har en viss likhet med elektrisk sveising. En transformator som gir lav spenning og stor effekt benyttes til å sette spenning på arbeidstykket. På loddestedet slutter man kretsen ved å berøre loddepunktet med en spiss kullelektrode. Motstanden gjør at dette punktet varmes opp fort, og oppvarmingen blir derfor svært lokal. Med MSL kan man lodde deler som ligger nære hverandre uten at de tidligere loddede delene løsner.


Et godt konsept kan være å ha et arbeidsundelag i strømførende materiale. På bildet er den ene elektroden boltet til en solid stålplate. Arbeidsstykket legges så i kontakt med platen, og kullelektroden plasseres det det skal varmes opp.

Motstandsloddestasjon
Byggeplate i stål

Åpen flamme

001 torch.jpg
Til myklodding kan man bruke små brennere drevet av lightergass. Det finnes billige brennere hos Biltema og Clas Olsson som er svært anvendelige.

Til sølvlodding trenger man høyere temperaturer og det benyttes gjerne større propan eller butanbrennere.

For all lodding er rengjøring av emnene som skal sammenføyes ekstremt viktig. Mekanisk rengjøring med fin smergelduk eller glassfiberbørste. Ved sølvlodding rengjør mange loddestedet med svovelsyre (batterisyre).

Flussmiddel

Er som regel basert på syrer, og har en rengjørende funksjon. Men flussmiddel erstatter ikke behovet for mekanisk rengjøring. Siden flussmidlene inneholder syre må loddepunktet rengjøres grundig etter loddingen. Det kan også være en fordel å nøytralisere lodddepunktet med en sterkt basisk løsning, feks. kaustisk soda. Rengjøring er spesiellt viktig hvis det dreier seg om metallmodeller som skal males. (Se maling av messingmodeller). For lodding av deler som skal males, anvendes ikke et flussmiddel i pastaform. Denne typen flussmiddel kan være vanskelig å gå vasket bort.

Arbeidsplassen

Til loddingen trenger man et varmebestandig underlag. Det billigste er kanskje en bit kleberstein. Det finnes også spesielle loddeplater. Det finnes en meget nyttig variant som er perforert, slik at man kan sette i små festepinner av rustfritt stål.

Det anbefales ikke å benytte en metallplate som loddeunderlag. En metallplate vil absorbere varme, og hindre rask oppvarming av loddestedet.

Husk at loddedamp kan være helsefarlig! Vær spesiellt på vakt når du benyttes loddetinn som inneholder kadmium! Ved for sterk oppvarming avgir kadmium ""meget giftige gasser!"". Sørg for godt avtrekk og benytt gjerne pustemaske.

Og det er en grunn til at bly mer og mer blir faset ut i industrien. Bly og andre tungmetaller er meget helseskadelig. Vask hendene etter å ha hatt kontakt med hvitmetall eller loddemetall som inneholder bly. Sørg for at filspon og slipestøv som kan inneholde bly ikke kommer på avveie. Kort sagt: Bruk hodet!

Man har altså et dobbelt initiament for å benytte bly/kadmiumfrie loddemetaller; dels at det er like godt å forberede seg på den dagen man ikke lenger får tak i blybasert loddetinn, samt hensynet til miljøet både på mikro og makroplanet.

Trinnlodding

Siden loddemetall kommer i mange smeltetemperaturer benyttes ofte en teknikk kalt "trinnlodding. Utfordringen ved bygging av messingmodeller er at det er lett å lodde opp tidligere forbindelser når man skal lodde flere deler på en modell. Dette kan løses ved at man starter å lodde med et loddemetall med høy smeltetemperatur, og bytter til loddemetall med lavere smeltetemperatur. Hvis man lodder en vognramme med et 221C loddemetall, kan man etterpå lodde detaljer med 145C tinn med mindre risiko for at ramma faller fra hverandre.