Norsk Jernbaneklubb

Fra MJwiki
Hopp til: navigasjon, søk
Bygging på Hammersborganlegget i 28.12.1970. Finn Wischmann, John A Dahl, Bjørn Wesetersø
Hammersborganlegget 14.12.1970. Den nye endestasjonen nærmest.
Hammersborganlegget 10.3.1974. Sett fra motsatt side.
Modulanlegget mens det ennå var på Hammersborg skole i 1976.
Skåreråsen stasjon 1981
Skårerbanen på Norsk Teknisk Museum i 2002

Norsk Jernbaneklubb - NJK, er en landsdekkende foreniing for jernbaneinteresserte i Norge.

Historikk

NJK ble stiftet 22. mai 1969 i Oslo. Den akutte saken som medførte at NJK ble stiftet, var behovet for å ta vare på de siste damplkomotivene i Norge, men hadde i sine vedtekter fra starten et mye bredere sikte. Allerede høsten 1969 fikk NJK et stort MJ-anlegg. NJK etablerte ganske snart lokalavdelinger rundt omkring i landet, riktignok kun i Sør-Norge. Antallet lokalavdelinger har variert litt fordi det krever at det er et lokalt engasjement og aktivitet for at en lokalavdeling skal opprettholdes.

NJK startet veterantogkjøring på Krøderbanen og restaurerte en rekke lokomotiver og vogner for bruk til utflukter, filmoppdrag o.l. på det nasjonale nettet. Etterhvert ble disse aktiviteten organisert i ganske selvstendige grupper som Krøderbanen og Norsk Museumstog. Et initiativ i Bergen medførte at Gamle Vossebanen ble etablert som museumsbane i 1981.

Medlemstallet i NJK har i mange år ligget på rundt 2000.

MJ-gruppen

Modelljernbane (MJ) fikk tidlig fokus i NJK til tross for at modellsiden ikke direkte er nevnt i formålsparagrafen, verken i 1969 eller senere. Man har likevel gitt minst to begrunnelser for at MJ bør ha en plass i NJK:

  1. MJ kan være et rekrutteringssted for interesse for NJKs 1:1-aktiviteter.
  2. MJ kan være en måte å ivareta NJKs oppgave med å ta vare på jernbanehistorien ved at denne representeres med modeller i seg selv, men også ved trafikkspill der togframføring skjer i tråd med historiske sikkerhetsreglementer.

Hammersborganlegget

Se egen artikel Hammersborganlegget

Hammersborganlegget var NJKs første MJ-satsing. Man overtok et stort brukt Fleischmannanlegg, som ble delvis ombygget og plassert på Hammersborg skole mellom 1969 og 1976.

Innkjøpslaget

Se egen artikkel Innkjøpslaget

Innkjøpslaget var en innkjøpsordning for MJ-utstyr som MJ-gruppen drev i 1971 til 1976, med John Arne Dahl som primus motor.

Fra ”modulanlegget” til Skaarerbanens Venner

Både truet av utkastelse av Hammersborg skole, og en stadig økende misnøye med det som var mulig med Hammersborganlegget ut fra de rammevilkår dette anlegget gav i forhold til andre MJ-idealer, startet MJ-gruppen høsten 1975 å bygge på et seksjonsbasert anlegg helt og holdent etter norske forbilder og med selvbygget spor. Anlegget ble kalt ”modulanlegget” fordi man betegnet seksjonene ’moduler’. I dag brukes ’moduler’ om slike som følger et bestemt omforent grensesnitt som kan settes sammen med slike som følger samme standard. Slik var ”modulanlegget” ikke, da seksjonene kun passet sammen med én bestemt annen seksjon.

Modulanlegget startet med to stasjoner som ble bundet sammen med en strekning i mellom. Anlegget fikk en U-form. Sporplanen var ikke basert på bestemte forbilder, men forsøkte likevel å følge NSB-prinsipper. Bygningene derimot ble i stor grad selvbygget med konkrete forbilder. Den ene stasjonen ble bygget etter forbilde av Ljan stasjon anno ca 1910. Et av bolighusene er en modell av huset modellbyggeren Thor Augbo selv bodde i.

Modulanleggets seksjonsoppdeling gjorde det selvsagt lett flyttbart. Det har man da også fått nytte av flere ganger. Anlegget startet som sagt sitt liv på Hammersborg skole. Så ble det flyttet til Oslogate 3 i 1976 hvor man holdt til i første etasje inntil årsskiftet 1977/78. Anlegget ble flyttet til Skåreråsen skole i Lørenskog, og navnet ”Skårerbanen” ble tatt i bruk for anlegget. Tiden på Skåreråsen skole varte imidlertid bare fram til sommeren 1980. Da måtte anlegget ut, og det ble flyttet til et hustrig lokale på Nordstrand (Mosseveien 196) som var for lite til at alle seksjonene kunne settes opp. Derfra gikk det i høsten 1982 til kjelleren på Finstad barneskole på Skårer, så navnet passet fortsatt. Lokaliteten gjorde det mulig ikke bare å få opp hele anlegget, men det var også plass til en utvidelse . På 1980-tallet ble anlegget kalt ”Skårer-Norsandbanen”. Skissen under viser sporplanen i 1987.

Njk-skaarerbanen.png

Etter noen år på Finstad skole mente rektor at man måtte dele plassen med andre fritidsaktiviteter. Det var ikke sunt for et slikt MJ-anlegg, og anlegget ble midlertidig pakket sammen og lagret privat, inntil man fra 1989 kunne sette anlegget opp på nytt i sydvestre ”tårn” på Østbanestasjonen. Der ble man noen få år, inntil man flyttet til MJFs lokaler i ”Haven” på Oslo S. Her startet man en ombygging av Skåreråsen stasjon til Peco code 75-spor og nytt elektrisk opplegg.

Det var antagelig høsten 1993 at man fikk tilbud om lokaler i bomberommet på Norsk Teknisk Museum (NTM), og der holder mant til fram til 2013. Anlegget stod i et rom med store vinduer slik at publikum kunne se det utenfra. Bortsett fra Skåreråsen stasjon, lot de andre seksjonene seg ikke innpasse i lokalene på NTM. Sentrale personer på denne tiden var Thor Augbo, Jan Larsen, Jan Richter og Steinar Snøtun. På anlegget var Thorshaug stasjon uttagbar og med et grensesnitt i endene som følger den såkalte FREMO-standarden.

Etter at man kom til NTM har virksomheten vært selvfinansierende. Man fikk noen oppdrag man kunne tjene penger på, og en bankkonto måtte opprettes, og den måtte ha et navn. Man valgte ”Skaarerbanens Venner”, som i 2001 så smått startet med å bygge (ekte) moduler etter FREMO-standarden. Siden har dette bare vokst slik at Skaarerbanens Venner disponerer omtrent 100 meter med moduler. Mye av modulbyggeaktivitetene skjer på loftet i NJK-lokalene på Bryn stasjon. Organisatorisk kan man si at Skaarerbanens Venner er en frittstående og økonomisk uavhengig gruppering innen NJK som er blitt til som en organisk forlengelse av NJKs MJ-gruppe.

MJF og MJ-avdelingen

Modelljernbaneforeningen i Norge - MJF” ble stiftet i 1982. En av grunnene skal ha vært, at noen mente at NJK satset for lite på MJ. Tidligere leder av Innkjøpslaget, John Arne Dahl, var primus motor for den nye foreningen. Stiftelsen av MJF ble kommentert i På Sporet slik:

Efter som det viste seg at ca. 60% av de fremmøtte på dette konstituerende møtet var NJK-medlemmer, ble forholdet til NJK kommentert. Det var de fremmøttes uttrykte ønske at en interessekonflikt med NJK måtte unngås, men det ble også sagt at dersom NJK hadde engasjert seg mer for å fremme modelljernbaneaktiviteten i Norge bedre, ville denne foreningen vært unødvendig. Det slår forfatteren av disse linjer [Jan Rødland] den tanke at hvorfor fremmes modelljernbaneaktivitet i Norge bedre gjennom en ny forening enn gjennom en allerede eksisterende; de som nu aktiviserer seg i den nye kunne like godt gjort det i den eksisterende jernbaneklubb – og dermed startet med en firesifret medlemsstokk. Som en av de aktive innen MJ er forfatteren vel kjent med at det er interesserte aktive som er mangelvare, ikke interesse for saken fra styrets side. (PS 35, s. 8)

Det kan hende at det manglende engasjement i NJK som det henvises til, er en henspilling til nedleggelsen av Innkjøpslaget noen år tidligere. Hvis man ser på antall artikler med MJ-tema i På Sporet på denne tiden, tyder ikke akkurat det på manglende engasjement i NJK. Organisatorisk ble imidlertid opprettelsen av MJF antagelig en årsak til at NJKs formelle engasjement i MJ ble tonet mer og mer ned. I 1989 utsatte man et forslag om å endre status på MJ-gruppen, men noen ny leder ble ikke valgt det året. Deretter brukte På Sporet betegnelsen ”kontaktmann” for MJ-gruppen. På generalforsamlingen i 1990 ble MJ-gruppen strøket som en egen aktivitetsgruppe hjemlet i vedtektene.

Dette vedtaket betød imidlertid ikke at MJ-gruppens aktiviteter opphørte, men ble mer å betrakte som en aktivitet innen Oslo-avdelingen (formelt etablert først i 1991), noe som svarte bedre til realitetene enn at NJKs lokale Oslo-engasjement på MJ-fronten samtidig skulle ha en eller annen landsdekkende funksjon. NJK-Bergen har hatt et vel så stort MJ-engasjement, uten at det noen gang ble knyttet til MJ-gruppen i Oslo. Ved flyttingen av modulanlegget til Østbanestasjonen i 1989 ble det også inngått en samarbeidsavtale med MJF om lokalene.

Når NJKs nåværende organisasjonsstruktur ble til i 2001-02, var en MJ-avdeling naturlig nok ikke med blant aktivitetsavdelingene. På Representantskapsmøtet i oktober 2005 ble det likevel opprettet en MJ-avdeling på et tidspunkt det var stor turbulens innen MJF, særlig rundt den såkalte Brimalmsaken som gjaldt en jubileumsmodell av damplok NSB type 31b. Formålet med NJKs nye MJ-avdeling var å knytte sammen lokale MJ-klubber, altså ikke ulikt MJFs formål. Nå løste man problemene innen MJF, så man kan vel si at NJKs nye formelle MJ-satsing skjedde på et alt for tynt grunnlag, og avdelingen er i dag sovende. MJ-aktiviteten blant NJK-medlemmer er det derimot ikke noe å si noe på.

Kilder

  • Sando, Svein (2010). MJ-gruppen. I Tamnes, Hans-Morten (red.) Med blikk for jernbanehistorien - 40 år med Norsk Jernbaneklubb. Oslo: NJK. ss. 208-213