Bruker:TrulsS
Fikk som så mange andre et Märklin startsett som fireåring, og ble bitt av basillen. Et kvart århundre senere har den enda ikke sluppet taket, selv om jeg har vært litt til og fra som aktiv utøver.
Forhistorie
Gjennom åttitallet var det Märklin som gjaldt, det første startsettet ble snart utvidet med en mengde skinner, lok og vogner - det meste kjøpt brukt rundtomkring. Noe skikkelig fast anlegg ble det aldri, selv om skinner ble festet i plater og jeg sølte litt med gips. Mot slutten av Märklin-perioden ble jeg litt mer avansert og prøvde meg på smalspor i 1:45 med Märklin skinner og understell. Det resulterte i et selvbygd diesellok og et damplok, et par vogner, en stasjonsbygning og et godshus - alt i papp. Et lite anlegg ble det også.
Rundt 1990 fikk jeg mitt første nummer av Model Railroader, og da var det ingen vei tilbake. Moderne diesellok fra Santa Fe, boxcars, flatcars og gondolas ble handlet inn. Det resulterte i et anlegg på loftet med en sporplan sterkt inspirert av John Allens første utgave av Gore & Daphetid. Etter to-tre år ble anlegget revet og meningen var å bygge et punkt-til-punkt-anlegg med en mer realistisk sporplan. Jeg kom ikke så mye lenger enn å få opp reisverket og litt spor før jeg var ferdig med videregående og dro ut i verden.
Interessen for MJ lå en stund på et lavmål, jeg fornyet ikke engang abonnementet på Model Railroader. Men de siste årene av nittitallet kom interessen gradvis tilbake, men denne gang tok den en ny vending. Jeg skiftet fokus fra ørken til byørken, fra nåtid til femtitall, fra diesel til damp og tidlig diesel, fra Santa Fe til New York Central. I årene som fulgte fram til 2005 bygde jeg opp en stor samling med materiell fra New York Central, men jeg kom aldri sikkelig i gang med anleggsbygging. Jeg både jobbet og studerte litt rundtomkring, samtidig som anlegget jeg drømte om ble så forferdelig stort. Alt er stort i Amerika, ihvertfall når det gjelder jernbane.
Nåtid
Etter at jeg sommeren 2005 hadde flyttet hjem til eget hus etter flere år som student fikk jeg en åpenbaring. Her bor jeg i Krødsherad, midt mellom Krøderbanen og Bergensbanen - hvorfor ikke ta utgangspunkt i det?
Jeg er i ferd med å utvikle og lansere jernbanerelaterte byggesett og byggedeler under mitt eget varemerke Norske Modeller.
Prosjekter
Ørgenvika stasjon 1955-1965 i H0
Det første norske prosjektet jeg gikk i gang med. Består av tre moduler etter tilnærmet FREMO-standard. Har tunnel i hver ende, så jeg må lage to overgangsmoduler for at det skal ta seg godt ut sammen med andre moduler. Klar for sporlegging. Tidsrammen er valgt for å få med både damp, diesel og elektrisk materiell.
Krøderen stasjon 1957 i H0
Parallelt med Ørgenvika-modulene startet jeg med isolering av et kjellerrom som nå har blitt hobbyverksted. Langs den ene langveggen begynner Krøderen stasjon å ta form, og et hull i veggen åpner for framtidig utvidelse av banen i retning Vikersund. Bygges med en egenutviklet modul- eller rettere seksjonsstandard som jeg kommer til å beskrive nærmere etterhvert. Tidspunktet er valgt for å få med den siste passasjertrafikken på Krøderbanen.
Krøderbanen i smalsportida i Nn3 / Nm / FS160n1067
Bilder fra banen i smalsportida har lenge fasinert meg. Når mine tippoldeforeldre skulle til Drammen for å handle tok de toget. Turen gikk gjerne over tre dager, med to netter på hotell i Drammen. Jeg vil prøve å gjenskape denne tida i en annen skala enn de to andre prosjektene. Valget stod da mellom å gå opp eller ned i målestokk. Jeg endte opp med å gå ned, og det som overbeviste meg var bildene av Denys Brownlees "Loch" fra Manx Railways i 2mm skala med 6mm sporvidde på Mark Fielders hjemmeside. Lokene på Man er så godt som identiske med lokene av type III og type IV som ble brukt på Krøderbanen i hele smalsportida.
Artikler
- Utendørs modellfotografering (en av flere bidragsytere)
