Skinnegang
Skinnegangen består av skinner, sviller, skinneskjøter, underlagsplater, festemidlene skinnene i mellom, og mellom svillene og disse (lasker, laskebolter, svilleskruer eller haker. Skinnegang og Spor er samme sak.
Innhold
Skinner
Hos forbildet (NSB) oppgis skinnens dimensjon i kg per meter (kg/m). Frem til 50-tallet varierte skinnevekten fra 25 til 49 kg. Tabellen under tar utgangspunkt i typiske skinneprofiler hos NSB.
Forholdet mellom skinnevekt og høyde
| Vekt (kg/m) | Høyde (mm) | ||
| 1:1 | 1:1 | 0 (1:45) | H0 |
| 25 | 105 | 2,30 | 1,20 |
| 30 | 118 | 2,60 | 1.36 |
| 35 | 133 | 2,96 | 1,53 |
| 40 | 133 | 2,96 | 1,53 |
| 49 | 148 | 3,3 | 1,7 |
Lengde
Skinnelengdene varierte fra ca 9 til 12 m.
Sviller
Dimensjoner tresviller, NSB ca 1900-1960
| 1:1 | 0 (1:45) | H0 | |
| Lengde | 2500 | 55,5 | 29 |
| Bredde | 250 | 5,5 | 2,9 |
| Høyde | 130 | 2,9 | 1,5 |
Oppgitt bredde er et maks. mål. Alt ettersom hvor på stokken den er skåret vil en tresville ha en større eller mindre vannkant. Derfor kan den øvre flaten være smalere enn oppgitt, men ikke mindre enn svilleplatens bredde.
Svilleavstand
Denne varierte mellom 722 og 850 mm (senter til senter) Avstanden stod som regel i sammenheng med skinnevekten. Større skinnevekt ga mindre svilleavstand.
For norske baner av klasse I var normen 14 og 17 sviller ved henholdsvis 10 og 12 meters skinnelengder.
Ved skjøt ble svillene lagt tettere. I noen tilfeller la man to sviller helt inntil hverandre ved skjøten.
Underlagsplater
Underlagsplatene har som funksjon å fordele trykket på svillen. En annen viktig funksjon er å vinkle skinnene innover mot senter. I 1:1 er alltid skinnene vinklet slik at skinnehodet er vinklet 1:1. Dette tilsvarer hjulbanens vinkel.
(Kilder: Kolbjørn Heje, Vei og jernbanebygging 2. utgave 1945, NSB Normaler 1914)
Skinnegang i modell
I modell angis skinnenes høyde som regel i enheten 'code', som er én tusendels tomme.
| Code | Høyde i mm. |
| 40 | 1,00 |
| 55 | 1,40 |
| 70 | 1,78 |
| 75 | 1,90 |
| 83 | 2,11 |
| 100 | 2,54 |
| 125 | 3,16 |
