Motstand

Fra MJwiki
Hopp til: navigasjon, søk

En motstand er en elektrisk komponent som brukes til å begrense strømmen i en krets.

Teori

Den vesentlige egenskapen ved en motstand er dens resistanse som måles i Ohm, Ω

Resistans har symbolet R i formler.

Sammenhengen mellom resistans (R), strøm (I) og spenning (U) er gitt med den kjente formelen

U = RI, R = U/I, I = U/R

Det vil si:

  • Spenningen (i volt) over en motstand er resistansen multiplisert med strømmen gjennom motstanden (i ampere).
  • Resistansen i en motstand er spenningen over motstanden dividert med strømmen gjennom motstanden.
  • Strømmen gjennom en motstand er spenningen over motstanden dividert med resistansen.

Angivelse av resistansen gjøres som vanlig ved elektroniske komponenter ved å anvende k (1000) og m(1000 000) for å forenkle skrivemåten av høye verdier. Ofte plasserer man k eller m mellom sifre som om det var et desimalkomma. Se eksempler på ekvivalente skrivemåter:

  • 1 500 Ω = 1,5 kΩ = 1k5
  • 3 300 000 Ω = 3,3 mΩ = 3M3

Praktisk

I en krets med 5V Vcc er det vanlig å bruke en 150-220 Ω motstand i serie (etter hverandre) med en lysdiode.

Selv om to motstander i serie kan brukes som en spenningsregulator vil utgangsspenningen alltid være avhengig av inngangsspenningen. En slik usikkerhet vil være for stor for brikker som kun kan operere i et begrenset spenningsområde (7400-serien opererer i et spenningsområde på 4,5-5,5V). Bruk derfor alltid en spenningsregulator med fast utgangspenning (Vcc) til kretser med databrikker.

I digitale kretser brukes 1K5 (v/5V Vcc) motstander også som en sikring av standard verdi på en logisk inngang. Dersom standard verdi skal være aktiv lav (binært 0) loddes motstanden til Jord, mens dersom standard verdi skal være aktiv høy (binært 1) loddes motstanden til Vcc. Knapp eller bryter for midlertidig verdi loddes til brikkens inngang, sammen med den siden av motstanden som ikke er loddet til Jord eller Vcc.