Hagejernbane

Denne artikkelen er dessverre ufullstendig. Om du vet mer kan du hjelpe MJWiki ved å utvide den.

Modelljernbane i hagen. En kombinasjon av mekanisk, animert hobby og gartnervirksomhet. Et lite tog som tøffer frem mellom vekstene og miljøene i hagen, som bringer bevegelse inn i hagerommet, som fører tilskuerens blikk fra det ene stedet til det neste - kanskje fra den ene plantegruppen til den neste, eller fra en modellby til en annen.
"Hagejernbane" fokuserer nettopp på at det dreier seg om både hage og modelljernbane. Selvsagt står man fritt til å fokusere mest på bare en av disse to, men man har altså muligheten for å la de to få like viktige plasser, slik at hagerøkten spiller en like stor rolle som jernbanen.

Skalaer, sporvidder og andre alternativer

Det er vanlig med hagejernbaner i skalaer fra 1:5 og ned til 1:43. På de største kan mennesker sitte på dem og få en togtur, mens de minste oftest virker små i forhold til omgivelsene, når disse består av levende planter og vekster. Tog i mindre skalaer kan også brukes, men da er det heller snakk om "utendørs modelljernbane".
Vanligst er hagejernbane i skala 1:22,5 på skinner med 45 mm sporvidde. Dette tilsvarer skinner med en meters sporvidde i fullskala, altså smalspor. 1:22,5 kalles G-skala eller skala II/skala 2.
I G-skala finnes et antall produsenter, både av elektriske og dampdrevne (live steam) tog. Mest kjent er den tyske fabrikken LGB, som lager elektriske tog av høy kvalitet.
Tog i skala 1 (1:32) brukes også til hagejernbane. Her er den tyske fabrikken Märklin en av produsentene. Imidlertid er disse togene ikke spesifikt laget for bruk utendørs (i motsetning til LGB), så de må vernes noe bedre mot vær og vind.
I de store "hage-skalaene" (1:13 og større) drives lokene ofte med samme maskineri som på forbildene: Damplok drives med ekte damp, diesellok drives med dieselelektriske motorer.
I fortsettelsen vil denne artikkelen fokusere på hagejernbane i G-skala. Mye av dette kan også anvendes på tog i skala 1. For tog i skala 1:13 og større, se dampdrevne tog.

Styring og kontroll

Det rimeligste alternativet er å styre hagejernbanen på samme måte som en innendørs modelljernbane - altså kople ledninger mellom skinnene og en transformator med regulerbar utspenning. Litt dumt kan det imidlertid være med en tung transformator, som gjerne må være fast montert på ett sted - så må man løpe dit for å stoppe eller endre hastigheten på toget.
Bedre blir det ved digitalstyring av togene, da det her ligger full spenning på sporet til enhver tid, slik at punkter med dårlig kontakt til hjulene får mindre betydning. Da kan man også ha flere uttak langs sporet, så man kan følge togene med en håndholdt styrekontroll.
En tredje mulighet er kombinasjonen batteridrift og radiostyring. Da drives motoren med et batteri som ligger i lok, tender eller den nærmeste vognen. Batteriet ligger koblet til en radiomottaker, hastighet og kjøreretning styres fra en bærbar radisosender.

Radiokontroll av togene kan også brukes på anlegg med strøm i sporene. Da får man et system som likner på digitalstyring, ved at det hele tiden er full spenning på skinnene. Slik kan man gå ved siden av toget og hele tiden styre hastighet og fartsretning. Det finnes egne radiosendere for hagejernbane, eller man kan bruke en radiofjernstyring fra R/C-hobbyen (biler,båter m.v).

Kostnader

En liten rundbane, kanskje med et sidespor, et lok og noen vogner kan kjøpes for etpar tusen kroner.
Lokomotiver og vogner koster ikke stort mer per stykk enn eksklusive modeller i de mindre skalaene. Det finnes også enklere modeller i G-skala, som er rimeligere, men holder like høy teknisk standard. Digitalstyring øker gjerne startinvesteringen med noen tusenlapper, og cirka 500 kroner ekstra per lok. En radiokontroll kan koste fra 1-2 tusen, og cirka 1000 kroner ekstra per lok.
Byggesett til hus og bygninger er temmelig store, og priser over tusenlappen per stykk er derfor ikke uvanlig.
Skinnene vil utgjøre den største kostnaden, iallfall på store anlegg. Prisen per skinnemeter er opptil ti ganger høyere enn for H0-skinner.
I tillegg kommer anleggingen av banen ute i hagen. Planering, underlag/ballast og alt slikt kan gjøres på flere måter, men må selvsagt regnes med i totalsummen.

Plassbehov

De aller fleste hager er store nok til å romme et lite jernbaneanlegg i G-skala. Hvis du drømmer om et anlegg med like mange spor og svinger som på et større innendørsanlegg, bør du derimot ha en meget stor hage! De minste svingene måler 1,2 meter tversover, og bedre er det å bruke svinger som har 3 meter diameter eller større. Da vil togene kjøre bedre og det vil se mer virkelighetstro ut. Imidlertid fører dette også til at anlegget krever mye plass! En hage/gressplen som måler 8 x 10 meter vil ikke romme stort mer enn en rundbane med etpar stasjonsområder. Da blir det i tillegg lite plass til plen og levende mennesker!
For mindre hager kan det være mest praktisk å holde seg til en liten rundbane, eller en sporoval, med sporradius 60 cm. På den ene langsiden kan man ha et sidespor, eller kanskje et forbikjøringsspor, så kan man både kjøre tog på anlegget og skifte vogner, om man så vil.

Anlegging av sportrasé

Som navnet sier, skal hagejernbanen befinne seg i hagen - altså utendørs. Dette medfører vanligvis behov for å lage et underlag som skinnene kan legges på. Her skal vi se på noen muligheter.

Skinner rett på bakken

Bare for å komme i gang kan dette faktisk være noe. Ved å legge skinner der du regner med å lage et fast anlegg senere, får du et godt inntrykk av hvordan togene tar seg ut og fungerer i hagen. Togene klarer vanligvis mindre ujevnheter i underlaget, men er det groper som toget ikke klarer å krysse, kan du f.eks. legge en planke over. På denne måten vil du se hvordan toget klarer stigninger og utforbakker i terrenget, og får en bedre ide om banen kan ligge der du hadde tenkt, eller om den må legges annerledes. Samtidig vil du se hvor det trengs broer eller andre endringer av terrenget. Ulempen er at gress vil vokse opp mellom skinnene, som hindrer togene i å kjøre. Så denne metoden anbefales bare for midlertidige anlegg.

Skinneunderlag av trevirke

Tre er et vanlig og forholdsvis rimelig materiale, relativt greit å arbeide med, men tåler dårligere påvirkning av vær og vind. Et skinneunderlag av trevirke bør derfor være trykkimpregnert om det skal ligge ute under hele sommersesongen, og man må regne med å erstatte deler av det med jevne mellomrom. Planker med minst 12 cm bredde anbefales. Rettstrekninger lages av lange planker, mens svinger lages ved å kutte plankebiter med vinkler som passer. Deretter kan skinnene skrus fast til underlaget. Treplanken kan skjules ved å spre ballast over skinnene, og man kan ha jord og planter på sidene. Fordelen er at det går ganske kvikt å sette sammen et helt anleggsunderlag på denne måten, iallfall hvis du har en viss øvelse med hammer, sag og spiker. Det er også enkelt å lage bakker og å komme rundt gjenstander i hagen. Ulempene er at impregnert trevirke er kostbart, og etter noen år vil trevirke slå seg eller bli brutt ned.

For å unngå de verste problemene med at treverket slår seg kan man sette to lekter på høykant, da er bæreevnen og stabiliteten også større for en gitt dimensjon. Som her:

Med denne metoden kan en også få til ganske gode kurver og også satte radiuser. Fukt treverket godt, jeg plugget et takrennenedløp og fyllte det med vann som lektene lå i over natten. Jeg puttet også klossene i en bøtte med vann. Fuktig treverk former seg mye lettere og slår ikke så lett sprekker. fest en snor med lengde lik ønsket radius, sett en blyant i andre enden og slå en strek på ett underlag. Deretter skrudde jeg klosser (2"*2"*2") fast på underlaget langsmed streken med omtrent 10 cm mellomrom før jeg skrudde lektene på på hver sin side. Ideelt skal dette nå stå til det er tørt, men man kan også holde kurven med en lastestropp mens man lager neste. Så er det bare å slå stolpene ned mellom lektene og man har ett ferdig skinneunderlag.

For å legge flytende kurver med større radius skrur man klosser fast til en av lektene (den som er vanskeligst å komme til etterpå) og setter denne opp med stolper og gjør den egentlig ferdig før den andre lekten settes på og forsterker strukturen.

Skinneunderlag av betong

For et underlag av betong er det ganske enkelt snakk om å støpe ett "gulv" til jernbanen. Det kan være like bredt som sporet eller strekke seg over ett helt stasjonsområde som her:

Her har jeg forskalet et område med planker som jeg har vatret opp, bundet opp noe armering og støpt ett lag med betong ca 15 cm dypt

Flytende skinneunderlag

I steden for å bruke et helt fast underlag, "flyter" skinnene her på et underlag av grus eller småstein, kjent som "ballast". De fleste fullskala-jernbaner bruker denne metoden, og den anbefales også av LGB for permanente hageanlegg.
Man begynner med å grave en grøft der hvor sporet skal gå. Dybden er ikke kritisk, og enkelte modellbanebyggere dropper denne grøften fullstendig. Så dekkes bunnen i grøften med en ugresshindring - det kan være en plastduk med huller for drenering, eller en spesiell duk som fås i hagesentra. Denne vil hindre ugressvekst samtidig som den tillater vann å renne gjennom. Man kan også ha plenkanter (av plast eller metall) på sidene av grøften, som vil holde ballasten på plass og hindre gressvekst i sporet.
Neste trinn er å helle grus i grøften. Grusen må verken være for fin eller for grov. For grov grus kommer ikke mellom svillene, så de holdes ikke fast, mens for fin grus kan trenge inn mellom bevegelige deler i sporveksler og blokkere disse. Kantete stein holder bedre på skinnene enn runde stein. En størrelse på 6 mm anbefales for LGB-skinner.
Skinnen legges oppå grusen og festes ved at man strør mer grus mellom svillene. En siste vask med en dusjflaske kan være greit, og så er sporet kjøreklart.
Fordeler med metoden er at den ikke krever spesielle ferdigheter eller verktøy. Den er ganske holdbar mot vær og vind. Overvann kan flyte gjennom ballasten uten å forårsake skade. Skinnene ligger fritt til å bevege seg i varme eller kulde, og hvis du vil gjøre en høydejustering eller endring av sporplanen, er dette ganske enkelt. Den ser naturlig ut. Den koster ikke mer enn de andre metodene.
Ulemper er at ballasten kan bevege seg. Kraftige regnfall kan få den til å flyte ut. Den kan heller ikke brukes for å lage stigninger, siden den ligger oppå bakken. (?)

Bruk av anlegget

Det passer godt å bygge uteanlegget som en rundbane, slik at togene kan kjøre rundt mans man holder på med andre ting i hagen. Imidlertid kan en hagejernbane utmerket brukes til kjørespill, med skifting av vogner. Det finnes avkoplingsskinner så man kan kople fra vogner uten å røre dem med hendene, men avkoplingsskinner inneholder bevegelige deler som lettere kan bli ødelagt av forholdene utendørs.
Hagejernbanen kan bygges for å brukes hele året, eller man kan velge et enklere/rimeligere alternativ og kanskje ta inn skinner og alt annet utstyr om høsten.

Vedlikehold

Lokomotiver og vogner bør oppbevares innendørs når de ikke er i bruk. Fordi store lok og lange vogner er tunge og vriene å sette på sporet, er det noen hagejernbanebyggere som legger sidespor inn i en bod eller inn i huset, så togene selv kan kjøre innunder tak.
En annen mulighet er å bygge solidde "transportkasser", gjerne slik at togene kan kjøre ombord for egen maskin, og så løfter man kassen med hele toget inn i huset.
Hvis anlegget kjøres med elektrisk drift av lokomotivene, må skinnene hele tiden holdes rene så man unngår dårlig elektrisk kontakt til lokomotivet. Det kan lønne seg å alltid kjøre en skinnerensevogn med i toget. En løvsuger kan også brukes for å holde linjen ren.

---

Ressurser

G skala
1 skala
Norsk importør av LGB
Norsk importør av Märklin skala 1
Ove I Hagen bygger modelljernbane utendørs
Erling Vestby bygger modelljernbane utendørs|||