DCC - Digital Command Control

Fra MJwiki
Hopp til: navigasjon, søk

Hva er DCC?

Digital Command Control (DCC) lar deg styre flere lokomotiver samtidig, uavhengig av hverandre, og med ulike hastigheter og retninger, innenfor en og samme elektriske del av sporet.

DCCs opprinnelse

Historien begynner på 1940-tallet da amerikanske Lionel Trains introduserte et to-kanal system som benyttet frekvenskkontroll. En oscillator laget ulike frekvenser, avhengig av hvilken knapp operatøren trykket på. En forhåndsinnstilt mottaker og et rele ombord i hvert lokomotiv, endret retningen det gikk i.

Tidlig på 1960-tallet introduserte General Electric et fem-kanals system kalt ASTRAC (Automatic Simultaneous Train Control), som kunne styre flere tog i hver blokk.

Systemer som Dynatrols CTC-16 fra siste del av 1979-tallet, ble populære men led av manglende kompabilitet mellom konkurrerende systemer. Dette er delvis grunnen til at den amerikanske National Model Railroad Association (NMRA) utviklet standarder for Digital Command Control basert på et forslag fra tyske Lenz Digital Plus. Alle fabrikanter må forplikte seg til å følge denne standarden for å kunne merke sine produkter "Godkjent av NMRA"

Som et resultat av NMRAs standard vil et digitalt signal fra sentralenheten til en produsent bli tatt i mot og forstått av de aller fleste dekodere på markedet.

Mens det amerikanske markedet hurtig samlet seg om DCC, har vi i Europa måttet leve med flere standarder. Märklin har sitt eget system (Motorola), det samme hadde Trix (Selectrix). Etter hvert er det kommet sentralenheter og dekodere som kan bytter mellom standardene etter behov.

Forskjellen mellom digital og analog styring

Lenz Silver dekodere

Med DCC blir tog styrt gjennom en dekoder i hvert lokomotiv. Sporet får strøm fra en kontrollenhet og forsterker koblet til en transformator. Hvert lokomotiv styres uavhengig av hverandre, på det samme sporet. Ulike lokomotiver kan flytter seg i ulike hastigheter, bytte retning, slå av og på lys, slå av og på fløyte/horn, innenfor en og samme elektrisk seksjon av sporet. Blokkinndeling er ikke nødvendig for å styre togene. Det er lett å flytte lokomotiver inne på stasjonsområdet, mellom spor og tett sammen på samme spor, uten å tenke på hvor de isolerte seksjonene er. Lokomotivenes sakteegenskaper forbedres ved tilpasset pulsing fra dekoderen til motoren. Prototypiske kjøregenskaper som aksellerasjon, maksimumshastighet og oppbremsing, stilles individuelt for hvert lokomotiv.

I tillegg til bruk i lokomotiver har DCC også muligheter til å styre faste dekodere, disse kan så brukes til å gi signaler til veksel motorer og andre enheter som står fast oppkoblet på anlegget. Denne bruken av DCC standarden forenkler kablingen av anlegget, samtidig som den åpner muligheten til å bruke en PC som stilverk og kjøre hele anlegget fra denne.

Hvordan virker DCC?

Med DCC bruker du en gjerne håndholdt styringsenhet (throttle) som sender informasjon til en sentralenhet (command station) om hva du ønsker lok nummer XXXX skal gjøre. Sentralenheten omformer informasjonen til en strøm av digitale "pakker", som den sender til forsterkeren (boosteren). Sistnevnte bygger pakkene inn i kjørestrømmen og sender det kombinerte signalet ut på sporet.

  • DCC systemet sender kommandoer
  • Lokomotivedekoderne mottar og utfører
Lenz LH90 håndkontroll

Pakkekringkasting

Det dekoderutstyrte lokomotivet ute på sporet lytter kontinuerlig etter pakker som blir kringkastet. Hver informasjonspakke har en adressekomponent som må passe til lokomotivets dekoderadresse for at det skal utføre den utsendet kommandoen. Hvis dekoderen ikke har "riktig" adresse blir kommandiene ganske enkelt ingonrert og lokomotivet fortsetter å gjøre det som det holder på med.

Dekoderen som pakken er adressert til, oversetter pakken til kommandoer for lokomotivet, så som "senk farten", "stopp", "slå av lyset" og lokomotivet utfører ordren.

Prinsippene

  • Strømmen i sporet er en form for vekselstrøm, altså ikke likestrøm.
  • Det står alltid full spenning på sporet når systemet er slått på. Strømmem blir sendt i pulser som dekoderen slipper gjennom en viss andel av. Andelen bestemmer hastigheten på motoren og lokomotivet.
  • Det er ikke lenger polariteten mellom skinnene som bestemmer lokomotivets retning. Dekoderen i hvert lokomotiv omformer vekslestrømmen til likestrøm og kontrollerer polariteten og spenning ut til motoren. Når dekoderen mottar et digitalt signal sendt fra sentralenheten, sørger dekoderen for å gi riktig spenning og polaritet til motoren slik at lokomotivet går i ønsket hastighet og retning.

Eksterne lenker