Overgangskurve
En overgangskurve er en kurve i sporet med variabel radius som skytes inn mellom to kurver med fast radius. Oftest brukes det der den ene kurven har uendelig radius, dvs. er rett. Overgangskurven blir da overgangen fra rett spor til spor med fast krumningsradius.
Forbildet
Denne tegningen hentet fra en av lærebøkene i jernbanebygging på NTH i 1941 viser overgangskurvens geometeri og hvordan den legges inn i forhold til sirkelkurven og den rette strekningen.
Denne tegningen anvender en del av den kubiske parabelen som formel for overgangskurven:
y = x3/6Rl
R er kurveradiuen på den faste kurven og l er overgangskurvens lengde. Et annet viktig mål på tegningen er mR som er avstanden mellom den ideale tangent og den rette linjen. Dette er forskyvningen av sirkelen i forhold til at man ikke brukte overgangskurve. Den regnes ut etter formelen
mR = l2/24R
På tabellen nedenfor er angitt sammenhengen mellom R, l og mR etter NSB normal fra 1926 for 1.klasse jernbane.
| R | l | mR |
|---|---|---|
| m | m | m |
| 180 | 40,4 | 0,38 |
| 200 | 40 | 0,33 |
| 250 | 39 | 0,25 |
| 300 | 38 | 0,20 |
| 350 | 37 | 0,16 |
| 400 | 36 | 0,14 |
I modell
Ovenstående tabell kan omformes til MJ på en enkel måte ved å ta denne i 1:100, dvs. at det som er meter i 1:1 blir cm i H0. Problemet er at 180 cm som minste kurveradius er det ikke mange som kan unne seg i H0. Men vi ser at overgangskurvens lengde l øker med 1 meter for hver endring i kurve radius på 50 meter. Det er derfor lett å ekstrapolere seg ned til 50 cm. Da vil tabellen se slik ut:
| R | l | mR |
|---|---|---|
| cm | cm | cm |
| 50 | 43 | 1,54 |
| 75 | 42,5 | 1,00 |
| 100 | 42 | 0,74 |
| 150 | 41 | 0,47 |
| 180 | 40,4 | 0,38 |
| 200 | 40 | 0,33 |
| 250 | 39 | 0,25 |
| 300 | 38 | 0,20 |
| 350 | 37 | 0,16 |
| 400 | 36 | 0,14 |
Praktisk utforming
Hvis man anvender en plotter eller lignende som kan skrive ut en mal eller underlag som sporet skal egges etter, vil den matematiske ligningen kunne være viktig. Det finnes imidlertid en praktisk tilnærming til dette, og det er å bruke en relativt tynn list (typisk 3x3 mm) på en meters lengde som man spenner opp i hver ende som 1) en sirkekurve og 2) i den andre helt rett. Lista vil da stille seg inn på en passende glatt måte mellom ytterpunktene. Uasett metode, så trenger man kunnskap om flytting av kurve og om overgangskurvens lengde. Tabllen med målene er derfor vel så viktige for de som bruker denne "analoge" metoden å legge inn overgangskurven på.
Overhøyderampen
På tegningen er det også angitt en overhøyderampe, dvs overgangen fra ingen overhøyde på rett strekning til en bestemt overhøyde i kurven. Overhøyde vil si at man hever ytre skinnestreng i kurven. (I veiterminologi er dette det samme som dosering.) I 1:1 er maksimal overhøyde 15 cm, eller altså ca 10 % av sporvidden. For H0 skulle det tilsvare 1,7 mm. Det som er kritisk er hvor steil denne overhøyderampa lages. I følge tegningen bør den være akkurat like lang som overgangskurven. Hvis man derimot har en kort overgangskurve, kan en overhøyderampe som går helt opp til 1,7 mm bli for bratt, slik at særlig lange 2-akslede vogner med helt stiv hjuloppheng kan spore av. Der må man prøve seg litt fram, men jeg vil tro at overhøyderampen nok bør være minst 25 cm lang. Er overgangskurven kortere, eller kanskje ikke er der i det hele tatt, bør overhøyderampa starte der rettlinjen slutter. Det kan bety at man ikke når full overhøyde før man er et stykke inne i kurven.
