Ministudio for modellfoto med blits
Produktfotografering av modeller ved hjelp av hjemmelaget reflektor/bakgrunnsboks og en alminnelig blits.
Innhold
Produktfotografering
I annonser og kataloger er enkeltgjenstander avbildet, uten forstyrrende bakgrunner og skygger, med mykt lys fra alle sider, pent og ordentlig, men likevel spennende. MJ-bransjen er storbruker av slike produktfoto i kataloger og på hjemmesider. MJ-ere som vil vise fram sine modeller i album eller på nett, har sjelden råd til å ta modellene med til fagfotografen. Et rimelig, hjemmelaget ministudio kan gi produktfoto i overraskende bra kvalitet. Til nettpublisering må bildene gis riktig størrelse og filformat, se denne spesialartikkelen.
Utstyr
Kamera
Ministudioet krever i praksis et digitalkamera. Studioet vil fungere også med kamera for film, men plassering av blitsen er mye lettere å få til ved å vurdere prøvebilder på dataskjermen og så gjøre løpende justeringer. Blitsplassering er den viktigste faktoren for et godt sluttresultat.
Kameraet må ha blitssko (hotshoe) eller annen kontakt for kabel mellom kamera og blits, slik at blitsen kan plasseres uavhengig av kameraet og styres v.h.a kabel. Et mulig alternativ er å bruke slaveutløsning av hovedblitsen, d.v.s. at kameraets interne blits utløser hovedblitsen. Se siste avsnitt i artikkelen.
Kameraets elektronikk må kunne slå av blitsen når den har avgitt tilstrekkelig lys, såkalt TTL (through-the-lens) blitsstyring. Lysdosering vha av målecellen på blitsen vil begrense friheten til å plassere blitsen og lett gi ukorrekt eksponering.
Kameraet må ha manuelle innstillinger slik at det benytter minste blender, som gir maksimal dybdeskarphet.
Digitale speilreflekskamera er godt egnet. Avanserte kompaktkamera har gjerne kontakt for ekstern blits. De fleste kompaktkamera mangler en slik kontakt og må bruke slave-tenning.
Objektiv
Et produktfoto gjengir modellen uten fortegning, i samme perspektiv som menneskets øye. Det innebærer at vi bruker normalobjektivets brennvidde eller der omkring. På digitale speilreflekskamera har normalobjektivet ca 35 mm brennvidde. Standard zoomobjektiver omfatter normalbrennvidden. På digitale kompaktkamera ligger normalbrennvidden ofte ganske nært innstillingen ”vidvinkel”.
Blits
Ministudioet krever en løs blits, middels kraftig (ledetall 30) eller sterkere. Den må kunne styres fra kameraet. Blits av samme fabrikat som kameraet gir som regel trygg styring, det gjør også blits fra ledende blitsprodusenter med spesiell kabel/adapter for kameramodellen. Innebygde kamerablitser kan ikke brukes til indirekte belysning. De kan ikke flyttes vekk fra kamera, de kan kun sende lyset rett fram, og de er for svake til å kompensere for lystapet ved indirekte belysning.
 Blitskabel med hotshoe for systemkamera |
 Omnibounce diffuser (unødvendig) |
Kabel
Det er blitskabelen som gjør at blits og kamera i det hele tatt kan plasseres hver for seg. Kabelen må passe både til blits og kameraets kontakter, kunne overføre styringssignalene, og være lang nok til plassering hvor som helst i fotoboksen. Lengde på under 1 meter lengde frarådes. 1 til 1,5 meter spiralkabel gir god fleksibilitet og blir nyttig også til andre fotooppdrag enn modellfoto. Original kabel fra kamera eller blitsfabrikant anbefales for å være sikker på at styringen fungerer.
Slaveblits
Når et kamera har verken blitssko eller kontakt for blitskabel, må hovedblitsen settes opp som såkalt slaveblits. Hovedblitsen kobles til en utløser som reagerer på kameraets blits. Når kameraets interne blits utløses, vil også slaveblitsen bli utløst. Utfordringen er å unngå at blitslyset fra kameraet også lyser opp modellen. Kan hende er den interne blitsen så svak at lyset drukner i lyset fra hovedblitsen. Det sikreste er trolig å bruke blitskabel kombinert med slaveutløseren, eventuelt en slaveutløser med kabel. Da kan sensoren plasseres nært kameraet samtidig som internblitsen dempes med et gjennomskinnlig tøystykke, matpapir e.l.
Slaveblits er ikke prøvd i praksis ifm denne artikkelen.
Stativ
Med blits blir belysningstiden svært kort, og med liten blenderåpning slår ikke rombelysningen inn. Vi trenger derfor ikke stativet for å holde kameraet rolig under eksponeringen. Likevel er stativ sterkt å anbefale for å kunne plassere kameraet på centimeteren nøyaktig i forhold til modellen, og så beholde det der. Produktfoto er en form for nærfotografering, små forflytninger av kameraet sideveis eller i høyde gir store endringer i hvordan modellen framstår på bildet.
Vårt oppsett med kun 1 blits og indirekte belysning, gir behov for ikke så rent lite prøving og feiling i plasseringen av blitsen. Da er det nesten en nødvendighet å ha kameraet låst i sin posisjon og kunne konsentrere seg om lyset dvs blitsen. Et spinkelt, billig stativ, t.o.m. et bordstativ vil gjøre jobben, poenget er å låse kameraets posisjon ift motiv/lyskilde, ikke å gjøre lange eksponeringer.
Fotoboks
Boksen gjør tre "jobber" samtidig. Den skaper et mjukt lys, den styrer retning/intensitet på lyset, og den gir en nøytral bakgrunn for modellen. Boksen størrelse, konstruksjon og materialvalg innvirker mye på sluttresultatet. Boksen nedenfor ble til gjennom en ettermiddags eksperimentering med høyde, bredde og kledning, på 2 cm tykke hvite isoporplater. De aktuelle størrelsene er slett ingen fasit, andre størrelser/veggavstander gir litt andre og sikkert bedre bilder enn med disse.
Boksen ble laget av isopor fordi materialet er billig, lettarbeidet, lett, og enkelt å eksperimentere med. Platene er allerede hvite slik at man slipper å kle eller male dem. De reflekterer lys ganske bra, lystapet var ikke avskrekkende. Isopor gjør det enkelt å feste/bytte bakgrunn, A2 papirarket holdes på plass med kun fire knappenåler.
Blitsen ligger på rygg og bruker taketet i boksen til å spre/mykne lyset. Første utgave av boksen hadde tak av isopor. Da ble side/underlys for sterkt i forhold til hovedlyset ovenfra. Andre utgave har et tak kledd med alumiumsfolie, hvilket forbedret bildene betraktelig.
Taket ligger løst på, det forenkler innfesting av bakgrunn og plassering av modellen, og gir gode eksperimentmuligheter
Sideveggene har ikke folie. Når det er ønskelig med med sterkere side- eller underlys kan løse, foliekledde plater settes/legges inn.
Diffusor
Lyset ut fra blitsen kan ved hjelp av en diffusor gjøres mykere enda mjukere. Ominibox er navnet på diffusoren brukt til å ta modellbildet til denne artikkelen. Et stykke matpapir festet rundt blitshodet med en gummistrikk vil gjøre samme nytte. Forskjellen på bilder tatt med og uten diffusor er minimal, det er selve fotoboksen som gjør susen.
Fotografering
Monter bakgrunnen
Vår bakgrunnn et hvitt A2 papirark. Det festes i øvre del av bakveggen med to knappenåler, legges ned i boksen, med en liten og pen bue i overgangen gulv/bakvegg, og festes til gulvet i hjørnene i framkant av arket. Buen er 3-6 cm lang, større bue er ikke nødvendig.
Still inn kameraet
Det er lurt å gjøre de tekniske innstillingene på kameraet før man begynner å plassere kamera, modell og blits. Standardinnstillinger kan stort sett beholdes. Bruk minste blender (f-stop 16 eller 32) og så kort eksponeringstid som blitsen tillater. Liten blender gir stor dybdeskarphet, kort eksponeringstid sørger for at den eksisterende belysningen i rommet ikke påvirker bildet. 1/60 sekund er en trygg tid å bruke. Kameraets helmanuelle innstilling gir kontroll på både tid og blender.
Med mye hvitt i motivet blir kameraets lysmåler lett lurt. Sett lysmålemetode til sentrumsvektet måling, eller still inn på overeksponering med ett blendersteg. Etter prøvefotograferingen kan du finstille korreksjonen.
Kameraet settes på stativ på gulvet framfor bordet som fotoboksen står på. Trekk fotoboksen fram til bordkanten, slik at du kan flytte kameraet framover/bakover ift modellen ved å flytte stativet på gulvet.
Still inn blits
Blitsen kobles til kamera vha blitskabelen og settes i en modus der kameraet bestemmer lysmengden. Automatikk for å unngå røde øyne skal være avslått. Likeledes eventuell infrarød avstandsmåling og blits-zoom. Med moderne blitser kan det være lurt å sjekke bruksanvisningen
Plasser modell
Modellen settes inn bak i boksen, nesten inntil overgangsbuen på bakgrunnarket. Plassering langt bak i boksen er viktig for å overlyset til å falle skrått forfra. Hvilken vinkel og retning modellen så plasseres i, er opp til smak og behag hos den enkelte fotograf. Hvor mye av fronten av et lokomotiv skal f eks vises på bildet? Mye front gir kortere side, lokomotivet virker kortere enn det faktisk er.
Mye front innebærer også en heller skarp vinkling av modellen i forhold til bakveggen. Det skal lite til før dette utfordrer kameraets dybdeskarphet og går ut over gjengivelse av detaljer foran og bak.
Plasser kamera
Flytt stativ og kamera til siden og framover/bakover og sjekk ut hvordan små forflytninger gir store endringer i bildet. Ofte må høyden på stativet justeres nøye, skal f.eks detaljene på lokomotivets tak synes skikkelig på bildet? For høyt kamerastandpunkt betyr lett at detaljene på hjul og understell må lide. Et lavt kameratstandpunkt gir mer spenning i bildet, men gjengir ikke takdetaljer.
Med zoomobjektiv er det lett å falle for fristelsen til å endre brennvidden i stedet for å flytte stativ/kamera. Moderat zooming går greitt, men tar man i bruk full tele eller vidvinkel blir perspektivet kraftig endret og modellen får feile proposjoner. Zoomen bør står i nærheten av "normal" eller "35".
Plasser blits
Med kamera og modell i nøyaktig posisjon er det tid for lyssetting. Legg taket på boksen med aluminiumsfolien ned. Blits som lyskilde gjør at du ikke på forhånd kan se nøyaktig hvordan lyset faller. Digitalkameraet gjør at du kan prøve deg fram. Til en første sjekk holder det å bruke displayet bak på kameraet, men finjusteringene av blitsens plassering kan du bare gjøre ved å ta med bildebrikken til datamaskinen og hente opp bildet i stort format på dataskjermen.
Ta prøvebilder
Første gangen man bruker en slik fotoboks vil mye av tiden gå med til å finne en god plassering av blitsen. En smule systematikk i eksperimenteringen korter ned tidsbruken. Når plasseringen av blits/modell/kamera er gjort og du er fornøyd, blir ministudioet et effektivt fotoredskap hvor du ikke behøver å bruke mange minuttene på å ta bilde av hver modell.
Bildet av Di 4 som innleder denne wikiartikkelen, er tatt med lokomotivet plassert noe til høyre, kameraet til venstre, og blitsen plassert langt foran på høyre side i kassen, rettet 90 grader mot taket. Plasseringen av blitsen langt bak gir et overlyse som faller på modellen skrått forfra. Med blitsen plassert nærmere modellen kommer overlyset direkte ovenfra, noe som gir dårlig gjengivelsen av svarte boggier og mørke detaljer nede på modellen.
