Anleggsbelysning

Fra MJwiki
Hopp til: navigasjon, søk

Lyssetting av anlegg er et fagområde på lik linje med andre mj-disipliner. Man bør se på riktig bruk av lys som et virkemiddel til å forbedre opplevelsen av anlegget.

Virkelighetsnær lyssetting

Målet må være å lage en virkelighetsnær lyssetting. Skal vi gjøre belysningen på anlegget vårt helt naturtro behøver vi bare imitere blåfargen fra himmelen og plassere en 1/87 sol ca. 460 kilometer unna anlegget. Heldigvis behøver den så bare å lyse 1/87 del så sterkt som solen. :-)

Denne artiklen tar IKKE for seg lyssetting for fotografering, som i mange tilfeller stiller andre krav til lyssettingen, og som ikke bør inngå i vurderingene mht. lyssetting av anlegget.

Faktorer for fargegjengivelse

En viktig faktor for lyssettingen er at fargene på landskap og modeller blir gjengitt riktig. Det som påvirker vår oppfattelse av farge er:

Lyset ute består av en blanding av sollys og refleksjon fra himmelen. Selv om solen er en meget kraftig og gul lyskilde, er det himmelens fargetemperatur som dominerer, fordi størrelsen på denne lyskilden er så stor. Dette kompenserer imidlertid øyet for, så vi oppfatter dagslys som et nøytralt lys.

Denne kompenseringen gjør at det på et MJ-anlegg ikke er så stort poeng å tilstrebe at lyset fra himmelen skal være blått. Et unntak er hvis du vil lage skiftende belysning for å illustrere døgnets gang, slik som det f.eks. er gjort på utstillingsanlegget Miniatur Wunderland.

Grunnbelysning

La oss først etablere en belysning som simulerer lyset fra himmelen. Det skal gi en jevn grunnbelysning på anlegget, men ikke nødvendigvis så sterk. Du kan velge mellom direkte eller reflektert lys. Uansett skal lyset spres utover så det treffer anlegget så jevnt som mulig. Et lyst tak er ypperlig som reflektor. Rett noen lamper oppover, og pass på at de ikke er i synsfeltet ved normal betraktningshøyde for anlegget. Har du takhøyde til det, kan lampene rettes nedover, men lyset fra de bør da spres ved hjelp av en diffusor. (Et laken kan gjøre nytte som diffusor.) For å skjule lampene kan man bruke noe som kalles ”bobbynett”. Det er fristende å bruke lysrør, men bruk av lysrør medfører at fargene ikke gjengis riktig, og må frarådes.

Hovedlys

Så er det på tide å tenke på hovedlyset (ene). Hovedlyset skal være tydelig sterkere enn grunnbelysningen. Vi vil nemlig gjerne ha skygger. Det gir realisme og dybde.

Husk dog at solen kun kommer fra en retning ad gangen. Og den er så langt unna at solstrålene er parallelle når de treffer jorden. Dette har vi problemer med å få til inne, men vi må tilstrebe oss på å plassere lamper slik at skygger ikke spriker i alle retninger. - ikke mer enn en skygge fra ett objekt - ikke forskjellig retning på skyggene, på forskjellige deler av anlegget (som er i synsfeltet samtidig).

Dette vil hjernen umiddelbart (ubevisst) registrere. Så kan vi gå rundt og fundere på hvorfor vi synes ”noe” er underlig.

Det er ikke enkelt å få til et jevnt hovedlys, også fordi man får et lystap som øker med avstanden til lyskilden. Prøv å trekk hovedlyset litt vekk fra anlegget, så vil dette problemet virke mindre.

Mange bruker spot'er for å fremheve deler av anlegget. Problemet er at vi da beveger oss bort fra det som er naturlig. Det måtte i så fall være å skape illusjonen av at det er solen som bryter gjennom skydekket på noen steder.

Du bør i hvertfall sørge for å skjule spot'ene (og andre lamper) Har du en jevn basisbelysning bør du prøve å tilsette spot'ene i moderate doser (ikke mange og ikke sterke). De er som regel lavvolt, og det er enkelt å prøve seg frem til hvilken spenning som funker best. Prøv å få spotene/lampene (skyggene fra dem) mest mulig parallelle. Bruk evt. avskjerming mellom dem, så lyset ikke spres over i neste lampes lysfelt. Det vil nemlig gi sprikende skygger.


Noen tips til slutt:

Arbeidslys kontra Anleggslys

Du skal (tilstrebe å) bruke samme type arbeidslys som du skal ha på det ferdige anlegg. Bruk gjerne bedre (mer) lys når du arbeider, men hold deg til samme fargetemperatur og samme fargegjengivelsesevne. Ellers fremstår modellene annerledes når du får de på anlegget.

Blått lys

Ideen med dette må være å skape en himmeleffekt. Men det er smør på flesk hvis du bruker pærer/rør som ligger i dagslys området. En nokså enkel (men kanskje vanskelig å gjennomføre) metode for å teste ut om du vil ha en kaldere tone på lyset er å få tak i lyseblå folie av den type de bruker til lamper ved teatre etc. Den MÅ TÅLE VARME. Og det må være mulig å få tak i nok av den.

Anleggets høyde

Legg anleggets grunnplan så høyt som mulig. (ca. 10 cm. under øyehøyde når du står/evt. sitter på barkrakk). Det blir uendelig mye stiligere å se på, og lyset blir lettere å sette.

Skiftende belysning - Natt/Dag

To muligheter. Ha et potmeter (hvis det går) på grunnbelysning/spoter for å lage kveldsstemning (dempe lyset). Ha separate lamper for kvelds/nattstemninger. Det finnes muligheter for å datastyre skifte mellom lamper.

Belysning av moduler på messer

Sørg for at du lager en forenklet portabel løsning hvis du tar med deler av anlegget på treff/messer. Eller lev med at fargene dine blir borte, fordi belysningen i messehaller ikke yter farger særlig god rettferdighet. I tillegg kommer anlegget ditt til å stå frem fra mengden, for det er få som lyssetter anlegget på messer.


Oppsummering

Sørg for at hele anlegget har en nokså jevn grunnbelysning reflektert fra taket, evt. med fargetemperatur i retning av det kalde. Sett lamper som hovedlys. (Bruk spot’er med forsiktighet.) Tenk retning. Ungå skygger i flere retninger. Skjul alle lys. Vurder å bruke bobbynett.