Landskapsmaterialer

Denne artikkelen er dessverre ufullstendig. Om du vet mer kan du hjelpe MJWiki ved å utvide den.

Hvilke materialer skal brukes når man skal modellere landskap på anlegget? Hvilke finnes å få kjøpt? Det skal vi se på her.
Artikkelen fokuserer på materialer for skala H0, men det meste som beskrives her, kan tilpasses alle andre skalaer.

Historisk oversikt

De første MJ-anleggene hadde ikke noe landskap. Togene kjørte på skinner som lå rett på underlaget, som gjerne var en treplate. Dette var naturlig, siden MJ-byggeren måtte bygge det meste selv - tog og skinner måtte lages av enkelte deler, og for mange kjentes det overflødig å skulle lage modeller av hus og andre ting i tillegg.
Neste "generasjon" kom da man fikk kjøpt ferdige tog og skinner. Da fikk modellbyggeren mer tid til å tenke på det som befant seg rundt jernbanen - altså landskap og bygninger. Men de første årene var landskapet temmelig "leketøysaktig". Gresset ble representert med farget sagspon, trærne kunne være grønnmalte treklosser.
De siste ti årene har det vært produkter fra Woodland Scenics (WS) som har "satt standarden" for landskap på europeiske MJ-anlegg. WS er allikevel ikke den eneste brukbare produsenten! "Før WS" kunne gresset være alt fra irrgrønt til sjøsyke-grønt, og det var ikke mulig å tenke på å modellere forskjellige årstider eller slikt. I dag kan modellbyggeren velge, ikke bare hvilken årstid man vil gjenskape, men også hvor detaljert landskapet skal modelleres.

Flere typer gress

I mange år var modellgress det samme som "pulver man strør utover anleggsflaten". Dette gjør man fortsatt, men i tillegg finnes etpar andre materialergrupper som brukes til gress.

Gresspulver

I denne klategorien finner man det eldste "sagmugg-gresset", men også de vanlige "pulvergress-typene" fra WS og andre produsenter.
Dagens gresspulver består vanligvis av skumgummi som er innfarget og oppmalt. Det finnes også "statisk" gresspulver, som ved hjelp av et apparat blir plassert rett oppstående på underlaget. Statisk gresspulver er vanligvis laget av syntetiske fibre.
Gresspulver kan fåes i mange typer. Finmalt, grovmalt og midt imellom. I tillegg fås grovere og finere "klumper" med gress, som kan brukes til små og større busker.

Bruk av gresspulver

Underlaget bør ha farge som jord. Hvis du maler underlaget, kan gresspulveret drysses over malingen mens den ennå er våt - da slipper du å bruke lim på det første laget.
Gresspulveret bør legges i flere lag. Det første laget skal være finmalt, og trenger ikke å fullstendig dekke landskapsunderlaget - noen bare flekker med jord kan godt sees her og der. Du kan godt variere fargen på pulveret - jo mindre homogent, desto mer troverdig.
Neste lag består av grovere pulver, som strøs på noen steder for å markere grovere gressvekst.
Oppå dette drysser du grovt pulver, hvis det skal være en eng med gresstuer, små "klumper" hvis du skal ha begynnende buskvekst og store "klumper" hvis du vil at buskene skal være litt større.
På alle disse lagene passer det å variere fargen på pulveret og "klumpene".

Bruk av statisk gressfiber / flokkegress

Du trenger en innretning som skaper statisk elektrisitet i gressfiberne. Det finnes versjoner som koster noen tusenlapper, men de siste årene har det kommet en batteridrevet versjon fra Noch som koster under tusenlappen.
Det må nevnes at iallfall de største og sterkeste apparatene skaper et elektrisk felt som er fysisk følbart, at apparatene derfor bør brukes med forsiktighet av folk med hjerteproblemer og at de bør holdes borte fra barn.
Det er også mulig å lage en slik maskin selv med enkle midler. Se fks. Hjemmelaget statisk "gressmaskin"

Jordforbindelse

For at innretningen skal fungere, trenger du en god jordforbindelse til flaten som skal kles med gress. Dette kan gjøres på forskjellige måter, avhengig av byggematerialet du har brukt for landskapet.

• For landskap bygget over kyllingnetting, er det enklest å kople minuspolen til nettingen. Dette funker fint selv gjennom vanlige lag med gips. I alle fall så lenge det enda er godt med fuktighet gipsen. Husk å male underlaget med jordfarge før du smører lim og gresser!
• For landskap bygget av ikke-ledende materialer, er det bare det fuktige limet som kan lede den statiske elektrisiteten.
• For landskap bygget av ikke-ledende materialer har du også muligheten med å først dekke landskapet med aluminumsfolie (bruker du typen med plast på ene siden, skal plasten være ned). Så maler du over med jordfarge, kopler minuspolen til aluminumsfolien og er klar til å lage gress.

Påføring av statisk gressfiber

Ha gress i den apparatet før du påfører limet. Det passer å smøre lim på en flate som ikke er større enn 30x30 cm, iallfall til du kommer inn i hvordan det gjøres. På flater større enn 30x60 cm rekker limet kanskje å overflatetørke før du får plantet gressfiberne, så dette er et fint "største format".
Det følger med minst en fin- og en grovmasket rist til apparatet. Rist gresset i beholderen slik at det er "fluffy" og uten for mye klomper. Skru på apparatet og snu det mot "plantefeltet" og rist det slik at fiberne kommer ut gjennom rista. Å slå apparatet i siden med fingertuppene er som oftest også nødvendig. En avstand på 5-10 cm mellom maskinen og overflaten gir ganske jevnt, stående gress. Øker du avstanden til 20 cm, vil noe av gresset legge seg ned, slik det iblant gjør i virkeligheten.
Når du er ferdig er det som oftest en god del fiber som ligger på overflaten og det ser kanskje ikke så veldig fint ut der og da, men fortvil ikke. La det ligge til limet er tørt før du fjerner det overflødige med støvsugeren. Da vil du se at bakken er dekket med fint stående gress som følger terenget fint og natulig. Det finnes flere farger og lengder på gress, og det kan fungere bra å blande farger og lengder før du "planter". Variasjon er viktig å tenke på når man lager landskap.

Gressmatter

Gressmatter består av en "matte" av fiber. Matten kan strekkes og tøyes, og selvsagt bøyes og tilpasses underlaget. En stor fordel med gressmatter er at gresset ser ut som stående gresstrå! Imidlertid kan stråene ofte legge seg, hvis du strekker matten. Gressmatter fåes fra temmelig mange produsenter, med varierende detaljering av "gresset".

Bruk av gressmatter

Hvordan underlaget skal behandles, avhenger av hvordan du bruker matten. Skal du bruke matten uten å strekke den, er den oftest så dekkende at det ikke er nødvendig å male underlaget. Imidlertid vil man ofte plassere gressmattene slik at de delvis dekker områder som alt er dekket med gresspulver, dermed "er underlaget allerede malt".
Gressmatter leveres vanligvis rektangulære. Men det er uvanlig å finne rektangulære flater med gress ute i naturen! Derfor bør gressmatten deles opp. Det gjøres enkelt med en vanlig saks, eller du kan rive den opp i mindre biter. Obs: Hvis matten rives, blir den oftest også strukket, hvilket kan medføre at gresset legger seg ned, iallfall ute i kantene av matten.
Underlaget bør vanligvis være malt, men kan også være dekket av gresspulver. Påfør hvitt trelim på flaten som skal dekkes med en gressmatte, og press matten med i limet. Matten bør presses ned mot underlaget til limet herder.

Gressplater

Dette er forsåvidt heller snakk om "matter" enn "plater", men her brukes "plate" for å skille disse fra mattene som kan strekkes ut og finfordeles. "Platene" med gress har en bakside som er bøyelig, men ikke strekkbar, så de dekker underlaget fullstendig. Det er derfor ikke nødvendig å male landskapsunderlaget først, der du skal legge gressplater på anlegget. Men som med gressmatter vil det ofte forekomme at gressplaten legges på områder som først er dekket med gresspulver, altså at platen legges på "ferdig malt underlag".

Bruk av gressplater

Bruken er enkel: Klipp til platen så den får passe størrelse og form, stryk hvitt trelim på landskapet som skal dekkes, og press platen ned mot landskapet inntil limet har herdet. Ferdig!

Løse gresstrå

Siden innføringen av gressmatter og gressplater har bruken av løse gresstrå gått ned, men slike finnes fortsatt i produksjon og kan passe enkelte steder. Passer bra til gresstuer, men slike kan også (og lettere) lages av gressmatter.
Løse gresstrå ble først laget av syntetisk hår, farget i passe "gressfarger".

Bruk av løse gresstrå

Det finnes flere måter for å montere løse gresstrå. Enten kan du stikke hull i underlaget (f.eks. med en syl), ta en bunt med gresstrå og ha en dråpe lim på enden av disse, før du stikker dem ned i hullet. Eller Du kan ha en dråpe superlim på landskapet, og ganske enkelt holde fast stråene til limet herder.
Løse gresstrå har flere ulemper: Først at det "nesten" blir som å montere ett og ett strå. Temmelig tidkrevende, og passer ikke på store flater!
Den andre ulempen er vanlig å se, men blir ofte neglisjert av modellbyggeren: Stråene blir for høye. I H0 skal et gresstrå praktisk talt aldri være høyere enn ½ cm. Men der det brukes løse gresstrå på et anlegg, ser man ofte "strå" som er 2-3 cm høye. Disse ville målt 2,5 meter i virkeligheten!
Problemet er at det er en viss jobb med monteringen av løse gresstrå. Derfor vil modellbyggeren selvsagt at folk skal se den innsatsen han har gjort! Men resultatet blir lett urealistisk høye strå. For et realistisk resultat, er det viktig å huske maks-høyden.

maks-høyde for gresstrå

Her er lengdene på ”halvmeterhøyt gress” i de vanligste skalaene:

• Skala Z: 2,2 mm
• Skala N: 3 mm
• Skala H0: 5,7 mm
• Skala 1: 15,6 mm
• Skala G: 22,2 mm

Avansert modellering av gress

Det som skiller "avansert modellering" fra vanlig bruk av de forskjellige typene gress, er ganske enkelt at man bruker flere typer gressmateriale på anlegget og lager overganger mellom forskjellige typer slik at man får en "naturlig" veksling mellom forskjellige typer vegetasjon.
Et titall produsenter fåes kjøpt i Norge (se liste nederst for produsenter og forhandlere), og det vil være nyttig å ha gress fra flere produsenter, for å få et naturligst mulig utseende. Særlig gresspulver bør finnes i mange varianter - selv pulver med "unaturlige" farger kan brukes, iallfall innimellom (på små flater).

Busker og kratt

På busker og kratt kan du normalt ha samme type "modell-blader" som på trær. Men det finnes flere muligheter. Vi har alt nevnt grovt klumpet gresspulver, som fint kan brukes til små busker.

Løvmatter

"Matter" med løvverk som brukes for å kle trær, passer også fint til busker. Ofte trengs bare en liten flik av en matte, på størrelse med en tommelfingernegl, som "plantes" i landskapet. Fliken kan også "klumpes sammen", men du bør forsøke å ikke gjøre den for kompakt - det er fint om man kan "se gjennom" busken.
Du kan også ta en noe større løvmatte, f.eks. 3x3 cm, trekke denne noe ut (f.eks. til 5x5 cm) og "plante den" rett oppå bakken - dette vil se ut som krypende kratt.
Bruker du "løvmatter" til å lage busker av, blir busken oftest så gjennomsiktig at den må plantes oppå landskap som har fått ferdig gress.

Trær

Trær fås fra mange produsenter, og er det produktet som det er vanskeligst å si noe generelt om. Hos en og samme produsent kan det både finnes trær som er helt håpløse og ubrukelige (grantrær i myk, blank plast er ett eksempel), men også tremodeller som virkelig ser fine ut (ofte til en høyere pris). Trær er derfor et produkt som er best å kjøpe i en hobbybutikk, der du selv kan se på og vurdere treets utseende, før du kjøper.
Det finnes både ferdige trær, trær som må bygges og løse deler til å bygge trær av.
Skal du gjengi et stort antall trær, Bør du satse på en type som både ser bra nok ut (det avhenger bl.a. av avstanden mellom tilskueren og trærne) og er rimelig nok (en skog med dyre trær får raskt samme pris som et kostbart lokomotiv).

Ferdige trær

Antallet ferdigproduserte trær er stort, og trær fåes i mange varianter og fasonger. Også prisene varierer, og det er ikke alltid at de billigste trærne er dårlige. Selvsyn er beste metoden når du skal anskaffe trær - eller du kan kjøpe trær du kjenner fra før.

Trær som bør forbedres

Noen ferdigproduserte trær har klare mangler, som er små nok til at det allikevel lønner seg å gå til innkjøp av treet - særlig dersom prisen er lav!
En tremodell kan f.eks. ha umalt stamme, eller det kan være støpeskjegg på stammen. Støpeskjegget fjernes med kniv eller fil, og i begge tilfeller går det greit å male over stammen med en passende farge.
Også tremodeller som har feil farge på løvverket kan brukes, iallfall hvis det har virkelig lavpris. I noen tilfeller holder det å spraye trekronen med lim (sprayplaster holder bra), og drysse løv i passende farge over. Hvis du allikevel ser den unaturlige fargen igjennom, må trekronen først spraymales. Bruk en grønn farge som er mørkere enn den du vil at treet skal ha, og dryss straks over løvverk (mens malingen ennå er tørr). Løvverket bør fikseres med lim (f.eks. sprayplaster).

Byggesett

Byggesett til modelltrær fås også fra flere produsenter. Dette blir ofte fine trær, som passer i forgrunnen av landskapet - trær som tilskuerne kan beundre, som du kan skryte av og si "det har jeg bygget sjøl".
Trebyggesett består oftest av to deler: Stamme og løvverk. En stamme (med greiner) kan komme i plast, metall eller naturmaterialer, mens løvverket kan komme i form av løvmatter, "bladklumper" eller "trekroneklumper". Trær med løvmatter passer bra nærmest tilskuerne, mens "trekroneklumper" passer best lenger unna.
Stammer av plast eller metall kommer ofte flatpakket; så er det opp til byggeren å bøye til grenene så treet får en rundere fasong. Flate trær kan også brukes flate, som modeller langst bak på anlegget.

Løse deler

Trestammer finnes å få kjøpt - eller du kan bruke materialer du finner ute i naturen. Uansett lønner det seg om stammen har mest mulig detaljerte greiner, iallfall for trær som skal stå alene.
Som med trebyggesett kan du få løvverk i form av løvmatter, "bladklumper" eller "trekroneklumper".

Naturmaterialer

Små kvister kan brukes. Enkelte modellbyggere anbefaler røtter, f.eks. røtter av syrin har et fint rotsystem som kan illudere kvister.
Det er viktig at naturlige materialer blir tørket godt før de brukes på anlegget. Kvister og røtter bør ligge på et tørt sted iallfall i et halvt år, før de brukes på anlegget.
I tillegg vil det være praktisk å preparere naturmaterialene før de brukes. Enkelte modellbyggere dypper kvister og røtter i lim eller lakk, som både vil bevare materialet og holde det sammen, hvis det går i forråtnelse. Imidlertid befinner de fleste MJ-anlegg seg i miljøer hvor naturmaterialer kan bevares intakt i årevis, iallfall hvis de ikke utsettes for unødige berøring.
Som til trebyggesett kan du få løvverk i form av løvmatter, "bladklumper" eller "trekroneklumper".

Plassering av trær

En "regel" i naturen er at trær sjelden står i grupper med likt antall. Det vil altså se mest naturlig ut hvis du planter trær i en klynge med ulikt antall - tre, fem, sju, elleve trær. Et tre kan selvsagt også stå helt alene, mens to trær vil virke "unaturlig".

Vann

Det er mulig å bruke "virkelig" vann på et modell-landskap, men i de mindre skalaene (H0 og mindre) vil det være vanskelig å få "virkelig" vann til å se ekte ut. Vannet har ganske enkelt ikke samme målestokk som modell-omgivelsene!
De fleste produsenter av landskapsmaterialer leverer idag også produkter for å gjenskape vann i modell.

Gjør-det-selv-vann

Her er noen måter å lage vann på uten at du trenger å oppsøke en MJ-forhandler.

Tokomponent-lim til stryk og elver

Et velprøvet produkt som særlig passer når du skal modellere elver med strøm, er epoxy-lim. Fem-minutters epoxy passer utmerket.
Du må først modellere elveløpet, male det med den fargen du vil at elvebunnen skal ha, sette ut bunnplanter og legge ut skrot som eventuelt skal være synlig eller halvt nedsenket i vannet. Deretter blander du limet ifølge bruksanvisningen, og pensler det ut over elvebunnen med en tresparkel.
Bølger kan lages ved å "dra striper" med sparkelen inntil limet begynner å herde. Du bør gjøre dette helt fra limet er påført og til herdingen har kommet så langt at limet "holder" på bølgene. Det kan lønne seg å gjøre et forsøk utenom landskapet før du setter i gang, for å få erfaring med hvordan og hvor lenge du bør "dra stripene".
Båter, svømmere og slikt plasseres i limet med en gang det er sparklet ut, og før det begynner å herde.
Elvegress er lettest å plante etter at limet har herdet. Bor hull i "vannet", hold gresstråene med en pinsett, påfør lim og sett gresset på plass i hullet.

Stillestående vann av glass- eller akrylplate

Akrylplate er å anbefale, siden denne er "uknuselig". Kapp til (eller få tilkappet) en plate med samme fasong som vannet skal ha, men noen centimeter større enn det som skal være synlig.

Lag først underlaget (bunnen under vannet) helt ferdig, mal med den fargen du vil at bunnen skal ha, sett ut bunnplanter og eventuelt skrot som skal være under vannet. Rundt kanten av vannet trenger du ikke å modellere ferdig ennå.
Legg så glass- eller akrylplaten på.

Ved bruk av akryl, beholder du på beskyttelsesplasten helt til du skal lime fast platen.

Andre materialer

Sprayplaster: Kjøpes på apoteket. Brukes ikke til lim, men til å fiksere og holde på plass - bruk altså minst mulig av sprayen, så varer den lenger!

Tilpasning til andre skalaer

I Norge er det H0-byggere som lengst har hatt mulighet for å kjøpe landskapsmaterialer, og de fleste umerkete landskapsmaterialer som er i handelen i dag, er mest innrettet mot skala H0. Likevel må det sies at nesten alle landskapsmaterialer også egner seg i andre skalaer!

Skala TT

Denne skalaen er såpass nær H0 at alle H0-produkter kan brukes uten videre.

Skala N

Størrelsen er bare den halve av H0, men likevel er det en del landskapsmaterialer beregnet for H0 som også passer skala N. De aller groveste typene gresspulver vil ligne mer på busker enn på gress, men kan selvsagt brukes på denne måten. De siste årene har det imidlertid kommet bl.a. løvverk med mindre blader, som er beregnet for bruk i skalaene N og Z.

Skala Z

Mindre enn halve størrelsen av H0, men en del landskapsmaterialer beregnet for H0 vil også passe skala Z. Som med skala N vil groveste typene gresspulver ligne busker, og kan brukes til dette. De siste årene har det kommet bl.a. løvverk med mindre blader, som er beregnet for bruk i de minste skalaene (N og Z).

Skala 0

Dobbelt så stor som H0, Så H0-trær vil oftest bli litt små. ”Store” trær finnes til skala 0, men selvsagt kan H0-trær brukes innimellom. Gresspulver og andre materialer passer like bra i skala 0.

Skala 1

Nesten 3 ganger større enn H0, og man begynner å se forskjell på hvordan landskapet må lages. Gresspulver likner ikke lenger ”gress”, men ”jord”. H0-trær er ofte ikke større enn busker, men de største H0-trærne kan selvsagt brukes som små trær i skala 1.
Til gress og busker kan det lønne seg å oppsøke hagesentrenes avdeling for kunstige blomster - her finnes det ofte planter som kan brukes til gress og busker i skala 1.
Byggere i skala 1 kan også se til byggere av plastbyggesett; det finnes bl.a. byggesett av trær som er laget for dioramabyggere.

Skala G

Nesten 4 ganger større enn H0. Skala G brukes ofte i hagen, og isåfall kan man bruke levende planter på anlegget. For den som har et skala G-anlegg innendørs, opptrer de samme problemene som for skala 1-byggeren. Gresspulver brukes heller for å gi landskapsoverflaten struktur enn for å etterlikne gress. Store H0-trær kan brukes som små trær i skala G.
Til gress og busker kan det lønne seg å oppsøke hagesentrenes avdeling for kunstige blomster - her finnes det ofte planter som kan brukes til gress og busker i skala G. Forøvrig finnes det også en del trær hos modelljernbaneforhandlerne, som er laget for skala G.

Produsenter og forhandlere

• Bawarias Modellnatur = Trær, løvmatter, gressmatter. Høy kvalitet
• Heki = Trær, løvmatter, gressmatter, gresspulver.
• Woodland Scenics = Trær, løvmatter, gressmatter, gresspulver.
• Noch = Trær, løvmatter,. Inkluderer også utvalget fra WS.
• Faller = Trær, løvmatter, gressmatter, gresspulver. Selges hos
• GreenScene = Gressmatter, gresspulver.

Majoriteten av de Norske forhandlere har de aller fleste av disse produktene i sitt sortimang.