Batteridrift og radiostyring

Fra MJwiki
Hopp til: navigasjon, søk

Strømtilførselen fra skinnegang til lokomotivets motor er den vanligste kilden til driftsproblemer på et modelljernbaneanlegg. For store skalaer omgås problemet elegant ved å bruke batterier til å drive lokomotivets motor samtidig som en radiomottaker om bord tar seg av styringen.

Fra leketog til hagejernbane

I modelljernbanens barndom var batterier ofte i bruk for å drive motorene i lokomotivene. Lenge har strøm fra skinnegangen til lokomotivet, vært det eneste akseptable i hobbyen. Hagejernbanenes økende popularitet det siste ti-året har skapt et behov for sikrere togstyring utendørs. Nye, kraftige og oppladbare batterier; radiostyringer og mottakere hentet fra R/C hobbyen (radiostyrte fly og biler); pluss den generøse plassen i storskala-lokomotiver, har åpnet for den egentlig beste løsningen hva driftssikkerhet angår: Batteridrift.

Et batteri koblet med to korte ledninger til lokomotivets motor, gir alltid kontakt. I stedet for å gå den lange veien fra 220V til transformator til kjørekontroll til skinnegangen gjennom skinnene til et lokomotiv i stadig bevegelse gjennom hjulene til strømopptak opp til motoren; behøver strømmen bare å gå få centimeter fra batteriet til motoren.

Batterirevolusjon

Lenge var batterier store og tunge, med liten ytelse i forhold til vekt og størrelse. De kunne ikke brukes på nytt, og var dyre i bruk til energikrevende oppgaver, som å drive et lokomotiv der man attpåtil skulle frakte batteriet med seg. Moderne batterier har endret bildet radikalt. De kan lades på nytt og på nytt, de har gode ytelser i forhold til vekt/størrelse, og har hyggelige priser. Et lite/medium størrelse G-skala lokomotiv med batterier innebygd i lokomotivet, med et lite vognsett etterpå og en bane uten de kraftigste stigningene, har typisk 3-4 timer driftstid per lading.

(Typer batterier, viktige karakteristika)

Antall battericeller som er nødvendig vil variere ut fra strømtrekket og konstruksjonen til motoren i det aktuelle lokomotivet. Ofte er 4 stk xxx seriekoblet til sammen 14,4 Volt

Plasseringen ombord

Batteripakken kan plasseres i lokkåpa, i en tender eller motorløsenhet (f.eks en dummy B-unit), eller i en vogn som alltid går rett bak lokomotivet. Mens plassering i lokomotivet er den elegante løsningen, har plassering i en ”batterivogn” den fordelen at vognen kan byttes med en annen, ferdigladet ”backupvogn” når lokomotivet er tomt for strøm. Batterityper med lite volum er enklere å få plassert en større volum. Med batteriet inne i lokomotivet må det gjerne renskes, dvs eksisterende ledningsføring, printboard og vekter fjernes.

Batteriene må lades mellom bruk. Koblingen mellom batteripakken og laderen bør være enkel å få fatt i, slik at man slipper å demontere lok, tender eller vogn for å få koblet til.

Trådløs styring

Batterier koblet direkte til motoren vil gi full fart på loket helt til batteriet er tomt. Sikkert morsomt første gangen, men til MJ-drift må strømtilførselen selvsagt styres. En digital dekoder monteres mellom batteriet og motoren i kretsen og sørger for at motor, lys, røykaggregat og lyddekoder får den strømmen de skal ha/ikke ha. Mens vanlige digitaldekodere styres av innebygde signaler i kjørestrømmen fra skinnene, er disse dekoderne styrt av signaler fra en radiomottaker ombord lokomotivet. I praksis er radiomottakeren og dekoderen montert på samme printkort.

”Togføreren” styrer lokomotivet fra en bærbar, batteridrevet fjernkontroll.

Dessverre er standardiseringen ved batteridrift/radiokontroll kommet kort. Komplette systemer der lokomotivene leveres med innebygde batterier og mottakere/dekodere, med fjernkontroll og med batterilader, finnes ennå ikke. Leverandørenes produkter kan ikke brukes om hverandre. De fire leverandørene nevnt nedenunder har alle lang fartstid. Aristocraft er dessuten stor leverandør av rullende materiell og skinnegang, og har vært markedsleder på ordinær radiostyring (radiostyring av et tradisjonelt anlegg med strøm til lokomotiv gjennom skinnegangen). Aristocrafts nyeste lokomotiver er trolig best tilpasset batteridrift.

Med stadig flere lokomotiver leveres ferdig for DCC-drift, dvs at motoren leveres elektrisk isolert fra understell og kåpe, blir også montering av mottaker og batteri enklere.

Leverandører


Mer informasjon

Trainweb sider om batteri og radiodrift (eng.)
MyLargescale.com diskusjonssider om batteri og radiodrift