Vann
Vann "hører hjemme" på et MJ-anlegg. Tenk bare hvor ofte jernbanelinjen følger et elveleie, eller hvor praktisk det er med en elv når man trenger en unnskyldning for en bro! Men hvordan skal vannet modelleres? Det ser vi på her.
Denne artikkelen tar ikke opp bruken av virkelig vann (H2O) på anlegget, bare modellerte flater som til forveksling ser ut som ekte vann.
Innhold
Bekker, elver og sjøer
Det er stor forskjell på å modellere en bekk, en elv og en sjø. Bekken kan være bare en smal renne, pakket inn mellom busker og kratt på begge sider, vannet sees knapt (og trenger nesten ikke å modelleres).
Elven har et bredere løp, så her kommer vannet klart til syne. Det kan renne enten rolig, i stryk eller i fossefall.
En sjø er en åpnere flate, der vannet også er roligere enn i en elv, men her kan det komme vind som skaper bølger. Strømninger forekommer selvsagt også.
Uavhengig av hvilken av disse typene vann, er det vanlig med tett vegetasjon inntil vannkanten. Ved bekker er det ofte buskas, mens elver og sjøer kan ha større trær som trives i det våte jordsmonnet. Sjekk gjerne med virkeligheten, og se hvilke planter som trives inntil et slikt vannløp som du skal modellere!
Rennende vann
Stryk
Vann i en elv som renner i stryk kan best modellers ved hjelp av tokomponent-lim (epoxy). Avhengig av limtypen kan "vannet" få en gulaktig farge, men slike farger forekommer også i virkeligheten.
Først må elvebunnen modelleres; i stryk er det lite synlig vegetasjon under vannflaten, men oftere store steinblokker. Småstein og beplantning har blittt skyllet bort av elvevannet! Husk allikevel på at det kan være stillere steder i elveløpet, der det både forekommer sand og vannplanter.
Når elvebunnen er ferdig (alt må være limt, og alt lim må være herdet), blandes en porsjon med epoxylim. Limet påføres med en pensel eller kost som kan kastes. Det første strøket skal bare så vidt dekke elvebunnen!
Før limet herder, kan man så føye til ytterligere detaljer i vannet, så som skrot (rustne sykler, bildekk etc) og de nederste lagene med vegetasjon.
Det er bedre å ta flere tynne enn få tykke lag med lim. Normalt nivellerer limet også, så det flater seg ut, med det resultat at det er lett å få mye lim i de nederste delene av elveløpet, men lite lengst oppe. Bedre med flere, tynne strøk!
I de øverste lagene kan man tilføye gress inne ved land, trestammer som ligger halvveis uti elven og slike ting.
Når limet har herdet, er tiden inne for påføring av høylys. Dette gjøres med en ganske bred kost (3-5 cm), som dyppes i hvit maling. Deretter strykes det meste av malingen av, så det bare er ørlite igjen som så vidt avsettes på de øverste toppene når du stryker henover limet.
Fosser
En foss kan være høy, bred og majestetisk, eller bare en bekk som slipper vannet utfor en steinrøys. Uansett dreier det seg om "vann i fritt fall". Ingen av de "vann"-produktene som finnes tilgjengelig, kan uten videre brukes til å modellere dette, så fossefallet trenger en "kjerne" som det rennende vannet kan påføres.
Men først må fosseløpet modelleres. Det kan være en fjellside eller en ur, men som i strykene er det lite vegetasjon som klarer å klore seg fast, iallfall der hvor vannet har sitt løp. Men på sidene er det ofte frodig og grønt, siden plantene får stå i en fuktig atmosfære ved siden av fossen.
Begynn gjerne med å legge vann over og under selve fossen. Det kan være stryk eller relativt stille vann, men under fossen danner det seg ofte en kulp. Og hvis fossen slår ned i kulpen, dannes det skum og strømhvirvler der, som kan modelleres før selve fossefallet. Gå gjerne ut i naturen, finn et fossefall som likner det du vil ha, og observer!
Vannet i fossefallet modelleres oftest ved hjelp av plast. Overhead-folie kan brukes: Klipp den i ganske smale strimler og lim disse fast, fra øverst til nederst, der du vil at vannet skal fosse.
I noen tilfeller kan selvklebende tape brukes; avhengig av kvaliteten kan dette også gi en fargenyanse til fossefallet.
Hvis fossen skal være av noen størrelse, kan det brukes tykkere plastplater, eller rør av gjennomsiktig plast.
Utenpå plasten påfører du så "vann" som fås kjøpt i MJ-butikkene. Det kan passe å begynne med en porsjon flytende "vann", som helles rett fra flasken, slik at hele fossen og fjellet/steinene bak og under blir helt "våte". Men plastfossen vil fortsatt se ut som plast!
Vannet i fossen må modelleres nøyere. Woodland Scenics har et produkt som brukes til å forme bølger, som passer til dette. Vanskeligst er det å få "vannet" til å hefte til plasten! Men det flytende "vannet" som er påført, bør hjelpe til denne oppgaven. Ellers skal det hjelpe å gni "bølgevannet" mot plasten, inntil det hefter.
Vær ikke urolig for å få for mye "bølger" på fossen! Men sjekk gjerne mot et forbilde, og se hvordan vannet skal stråle.
Til sist kan det påføres høylys også på fossevannet. Gjør dette sparsomt; vannet i fossen er ofte helt gjennomsiktig. Bruk heller malerpensel til å fremheve skumhvirvler og stryk nedenfor fossen!
Rolig elveløp
Modelleres på samme måte som stryk, men her passer det bedre med et av de "vann"-produktene som finnes i MJ-butikkene. Woodland Scenics har flere typer vann, som passer til forskjellige bruksområder. Dersom elveløpet er dypt, lønner det seg å bruke "vann" som må smeltes før det helles over anlegget. Et grunt vannløp (max 1 cm dypt) kan heller modelleres ved hjelp av flytende "vann", som helles rett fra flasken og ut på anlegget.
Sjøer
Det er to vanlige måter å modellere store, stillestående vannflater på. Den ene består i at du modellerer hele sjøbunnen, slik den kunne vært i virkeligheten, og deretter fyller opp med kunstig "vann".
Den andre måten består i at du tar en vannrett plate der hvor vannet skal være, og maler denne platen slik at det ser ut som vannet, sett fra et fly. Så dekker du toppen med noe vannliknende, så som decoupage-lim, lakk eller kunstig, flytende "vann".
Skal det være bølger på vannflaten, kan dette påføres til slutt, uavhengig av metode. Woodland Scenics har et produkt som brukes til å forme bølger oppå vannflaten.
