Tognummer

I 1:1 har tog som kjører etter en fast ruteplan en entydig identifikasjon innen ett døgn. De fleste baneselskaper bruker nummer, evt. i kombinasjon med bokstaver, for slik identifikasjon. Dette kalles derfor for tognummer. Flyselskapenes "flight number" tilsvarer helt jernbanens tognumre.

Hvor tognumre brukes

Tognumrene gjenfinnes i togrutene beregnet for de reisende, men da bare personførende tog. Her er et eksempel for strekningen Mo i Rane - Bodø, høsten 2013, for togene 478, 470, 1792, 1784, 472, 1786, 1788, 1790, 474, 476:

Jernbanens egne togruter for driftspersonalet er utformet annerledes, og alle togene innenfor døgnet er tatt med. Lokomotivføreren bruker en rutebok, der ett tog har sine egne sider i ruteboka, slik at han/hun bare ser det som er relevant for akkurat det toget som skal framføres. Stasjonspersonalet og togledelsen har imidlertid behov for å se hele toggangen på en strekning, og bruker i stedet en såkalt grafisk rute med en vannrett tidsakse og en loddrett stedsaske. Her er den samme strekningen som over, slik den ser ut på grafisk rute, for kl 12-24:

Hver skråstilt strek er ett tog, og tognummeret er skrevet langs streken. Ulike typer strek framstiller ulike togtyper. Heltrukne streker er persontog som går daglig. Normal stipling er godstog som går mandag-fredag. Andre typer stipling angir persontog og godstog som går på særskilte dager. Der strekene krysser hverandre, krysser også togene, og man ser at det skjer alltid på stasjoner. Hvis strekene krysser hverandre mellom stasjoner, er det to tog som ikke går på samme ukedag.

Tognumrenes system i Norge

Man har brukt tognumre i Norge så lenge det har vært togruter. Til å begynne med nummererte hver bane sine tog fra 1 og oppover. Etterhvert som banene ble til et jernbanenett, ble det behov for å reservere ulike nummerserier for ulike baner. Av tognumrene kunne man også lese ut visse egenskaper ved togene. Etter 2. verdenskrig gjelder omtrent disse grunnprinsippene for tognumre i Norge:

• Tog med ulike tall (1, 3, 5, 7, 9, 11 osv) er tog som går i retning bort fra Oslo.
• Tog med like tall (2, 4, 6, 8, 10 osv er tog som går i retning til Oslo.
• De raskeste togene har et tognnummer bestående av 2 sifre.
• Persontog har normalt 3 siffer
• Lokaltog har normalt 4 siffer
• Godstog har normalt 4 eller 5 siffer, og starter gjerne med 4 eller 5.
• Første siffer (ikke godstog) angir bane eller banstrekninger toget trafikkerer:
  • 1 - Østfoldbanen
  • 10 - Kongsvingerbanen (4 siffer)
  • 2 - Gjøvikbanen
  • 3 - Dovrebanen syd, Raumabanen og sørlig del av Rørosbanen
  • 4 - Dovrebanen, Nordlandsbanen, Meråkerbanen og nordlige del av Rørosbanen
  • 5 - Drammenbanen, Randsfjordbanen, Bratsbergbanen
  • 6 - Bergensbanen
  • 7 - Sørlandsbanen
  • 8 - Vestfoldbanen

Eksempel fra 1984 på tognumre i Norge

Jeg angir det banevis med følgende forkortelser for hver serie: Et=ekspresstog, Pt=persontog og hurtigtog (Ht noen ganger oppgitt), Lt=lokaltog, Gt=godstog, Jeg angir spennet av tognummer i hver serie. Det kan være ubrukte i mellom de angutte ytterpunktene.

Kongsvingerbanen: Et 51-56, Pt 1007-1080, Gt 5051-5070

Solørbanen: Pt 1082-1092, Gt 5081/82 (/ angir togpar), 5718/19 (behovsgodstog)

Vestre Linje (ØB): Et 460-468 (utenlandstogene), Pt 140-156 (Oslo-Halden), Pt 101-131 (oslo-Moss), Lt 2700-2791 (oslo-Ski), Gt 41xx og 43xx og 43xxx (grenseoverskridende, samme nummer i Sverige, Kornsjø fortsatt operativ som tollstasjon og langt opphold for godstogene)

Østre Linje (ØB): Pt 167-199, Gt 4923/24 (arbeidende), 4921/22 (gjennomgående, Kisen?)

Gjøvikbanen: Et 61-64 (Bergensbanens), Lt+ Pt 200-serien, Gt 5161-5194 (ikke Bergensbanens), 5501-11 Bergensbanens

Valdresbanen: Pt 281-284, Gt 5181-5183

Bergensbanen: Et 61-64 (Oslo-Bergen), Ht 601-608, 1403/04 (Oslo-Bergen), Pt 612-629 (Bergen-Myrdal), Lt 630-677 (Arnalokalen), Gt 5501-11 (Oslo-Brg), 5531/32 (Hfoss-Voss, arbeidende)

Hardangerbana: Lt 1861-66, Gt K6513/14 (K=kipp)

Flåmsbana: Pt 1880-95, Gt K6509 (løslok L6554 motsatt vei)

Lillestrøm-Oslo-tunnelen-Drammen/Spikkestad (bare lokale tog): Lt 901-942 (Lillestr-Drammen), 2101-36 (Lillestr-Spikkestad) 2201-2216 (Spikkestad-Asker)

Skøyen-Eidsvoll (ikke tog bortenfor Eidsvoll): Lt 1602-1651 (Oslo-Eidsvoll),

Oslo-Dombås: Et 41-46 (Trondheim), Ht 405-406 (nattog), 307/08+326 (Otta), 340-345 (Lillehammer), 351-354 (Åndalsnes), Gt 525x (Dombås/Otta), 535x (Åndalsnes), 5701/02 (Hjerkin "Kisen") 5703-19 (Trondheim)

Dombås-Trondheim: Et 41-46 (Trondheim), Ht 405-406 (nattog), Lt 1700-1748 (Støren), Gt 5703-21

Raumabanen: Ht 351-356 (355/56 kobles til/fra 405/06 i Dombås), Gt 5252-58

Rørosbanen: Ht 301/02, 305/06 (nattog), Pt 371/72 + 375/76 (Hamar-Røros), 377-80 (HAmar-Koppang), 383-389 (Hamar-Elverum), 411-416 (Røros-Trondheim)

Meråkerbanen: Pt 423/24 (Storlien), Gt 5731-34 (Kopperå), 5741-44 (Storlien)

Trondheim-Stjørdal (bare lokalt): Lt 2404-2443

Trondheim-Grong: Ht 451-456 (Mo/Bodø), Pt 430-38 (Steinkjer, Grong), Gt 575x (Steinkjer), 576x (Grong), 5770-5799 Nordlandsbanen.

Grong-Bodø: Ht 451-456 (Mo/Bodø), Pt 472/73 (Grong-Majavatn), 475/76 (Majavatn-Mo i Rana), Gt 5771/72 (Namsskogan), 5781/82 (Mo i Rana), 579x (Bodø), 5961-68 (Mo-Ørtfjell)

Ofotbanen: Et? 93/94 (Kiruna), Pt 971-986 (Kiruna), Lt 81-88 (Bjørnfjell), Gt 7301-7326 (maltog), 735x (vanlige godstog)

Drammen-Kongsberg (lokale): Lt 521-545

Sørlandsbanen: Et 71-76 (krs, stv (71+74)), Ht 701-708, Pt 500-505 (Bratsbergbanen), 711-730 (Jærbanen), 741-743 (Krs-Stv), Lt 2150/51 (Lunde-Neslandsvatn), 2671/72 (Lunde-Krs), 2677-88 (Krs-Marnardal), Gt 5600-09, 5801-18

Kragerøbanen: Lt 2550-59, Gt 5650/51 (etter behov)

Flekkefjordbanen: Pt 751-768, Gt 5826-29

Arendalsbanen: Lt 2500-2513

Randsfjordbanen: Ht 601-02, 605-605 (Bergensbanens), Pt 522-546

Numedalsbanen: Pt 590-595, Gt 5391-94 (etter behov)

Vestfoldbanen: Pt 800-820, Gt 5330-33

Bratsbergbanen: Pt 500-505, 571-582, Gt 5371-74, 5410-17