Smalspor

Fra MJwiki
Hopp til: navigasjon, søk

Forbildet

I Norge (og de fleste andre europeiske land) har jernbanen en sporvidde på 1435 mm (4' 8,5" eng.). Dette kalles normalspor.

Imidlertid forekommer det at en jernbane anlegges med smalere sporvidde enn normalen. Da kalles jernbanen smalsporet.

Det finnes en rekke smale sporvidder. Noen vanlige er/var 1067 mm (3'6" eng.), 1000 mm ("meterspor"), 914 mm (3' eng.), 891 mm (3 svenske fot), 750 mm og 600 mm. I Norge har man på offentlige jernbaner kun benyttet de smale sporviddene 1067, 1000 og 750 mm. Muligens kan betegnelsen CAP-spor for 1067 mm henspille på jernbanedirektør Carl Abraham Phil som kalles smalsporets far i Norge, og som fikk relativt stor internasjonal oppmerksomhet på 1870-tallet der han reiste rundt og agiterte for "The Norwegian System". I de britiske kolonier ble 3'6"-sporvidden brukt i relativt stor grad, og er fortsatt i bruk i stor skala i det sørlige Afrika og i Japan.

I Norge hadde vi i 1904 den største utbredelsen av smalsporte statsbaner med over 1000 km 1067 mm sporvidde. Statsbanen bygget kun smalsporbaner med 1067 mm sporvidde, og det ble gjort for å spare penger (trodde man) i forhold til "den mer fullkomne sporvidde" 1435 mm. Man sparte anleggsomkostninger ved å bygge med en noe smalere planeringsbredde, letter skinner og skarpere kurver (og dermed lavere hastighet). De statlige smalsporbanene i 1904 var Rørosbanen (Hamar-Røros-Trondhjem), Vestbanene (Drammenbanen, Randsfjordbanen, Vestfoldbanen til Skien G), Setesdalsbanen, Flekkefjord-Stavanger og Vossebanen (til 11. august). Etter 1904 ble det bare bygget to statlige smalsporbaner (Arendal-Treungen (1910/13) og Ganddal-Ålgård (1924)), mens man med Vossebanen i 1904 startet en ombygging til normalspor av de opprinnelige smalsporbanene. Dette arbeidet sluttet i 1949 med ombyggingen av Vestfoldbanen. Setesdalsbanen på strekningen Grovane-Byglandsfjord ble aldri normalsporet, hvorfor vi fortsatt kan se norsk 1067mm-smalspor i drift ved museumsbanen Grovane-Røyknes.

Flertallet av de norske privatbanene ble bygget som smalsporbaner: Sulitjelmabanen (750 mm, 1067 fra 1915), Nesttun-Osbanen (750 mm), Hølandsbanen (750 mm, NSB fra 1945), Tønsberg-Eidsfossbanen og Holmestrand-Vittingfossbanen (1067 mmm), Lierbanen (1067 mm), Grimstadbanen (1067 mm, statsbane etter få år) og ikke minst Thamshavnbanen (1000 mm, elektrisk). I tillegg kommer en rekke smalsporte industribaner.

Smalspor i modell

For den som bygger modelljernbane, er det også mulig å lage smalsporete jernbaner. En vanlig framgangsmåte har vært å ta normalsporete skinner fra en mindre målestokk, og bruke disse som smalspor i en større målestokk. F.eks. kan man bruke 0 skala normalspor som 1 skala "meterspor". Dette har den utseendemessige ulempen at svillene lett får feil dimensjon (for korte helst) og står alt for tett.

Selv om utgangspunktet for mange modellsmalspor var mindre skalaers spor, produseres det særskilte smalsporskinner i f.eks. H0. H0m og H0e er europeiske betegnelser på disse som er henholdsvis 12 mm og 9 mm. Forskjellen fra TT og N skala spor er først og fremst svilleavstanden som er lengre i smalsporskinner.

H0m brukes for jernbaner med 900-1067-mm spor og H0e brukes for 700-800-mm spor. Den amerikanske NMRA-standarden H0n3 tilsvarer narrowgauge 3 foot (914 mm) som gir et H0-spor på 10,5 mm. Materiell til disse sporviddene er til en viss grad handelsvare, men for noen standarders del er man nødt til å bygge spor og materiell selv. Til dette finnes det mange fine hjelpemidler i handelen, som er lettest å få tak via Internett.

H0f(=H0i) Brukes for 600mm bane, typisk anleggsspor, gruvespor, industrispor. De fleste kjører dette med 9 mm (H0e) men det finnes 7 mm spor til dette materiellet. 6 mm (Z-spor) brukes også.

Vanskeligst er det for den som bygger i Z skala, da det ikke finnes masseprodusert modelljernbane i noen mindre målestokk enn dette. Imidlertid finnes det spesiallagede skinner og rullende materiell for smalspor også i Z skala kalt Zm skala.

Det hendte og hender av baner med ulike sporvidder møter hverandre på en stasjon eller at de har fellesstrekninger. I slike tilfeller er det behov for å bygge spor som tillatter to eller flere sporvidder på en gang. I Norge hadde vi flere tilfeller av slik særlig i mellomkrigstida og noen år før og etter. Amerikanske produsenter lager modeller av slikt 3-skinnespor og tilhørende sporveksler i H0n3+H0. Europeisk 3-skinnesporsystem fåes fra flere produsenter i både H0m/H0 og H0e/H0.

Se også

Thamshavnbanens spordata