Litra
Litra er en kombinasjon av bokstaver (og evt. tall) for å kategorisere en gjenstand, dvs. gruppere sammen gjenstander med like egenskaper eller bruksområder.
Hovedartikkel: Vognlitra ved NSB |
Litrering av personvogner
I jernbanesammenheng brukes det gjerne på vogner. Litramerket sier da noe om bruksområdet for vognen. NSB bruker for tiden disse litraene på personvogner og motorvogner:
- A - Personavdeling av beste klasse
- B - Personavdeling av standardklasse
- C - Spesialavdeling
- F - Konduktøravdeling
- M - Motorisert med førerrom
- P - Vogn med strømavtager (pantograf)
- R - Spiseavdeling (restaurant)
- S - Førerrom, men ikke motorisert (styrevogn)
- U - Motorisert, men uten førerom
- V - 2-akslet
- W - Sovevogn (wagon-lit)
Flere litramerker kan settes sammen (i alfabetisk rekkefølge). Siffer kan brukes i tillegg for å skjelne mellom vogner som har samme litra, men likevel forskjellige bruksområde eller utførelse. For eksempel er sifferet 7 lagt til vogner av de vognseriene som fra 1982 ble innført sammen med lok type El 17. Disse kalles gjerne type 7-vogner og har litra som AB7, B7, FR7 o.l. For ytterlig å skjelne mellom vogntyper, kan man legge til enda et siffer etter bindestrek, f.eks. B3-2, B3-3 osv.
NSBs nåværende litrering ble innført i 1970 og er i hovedsak i overensstemmelse med det såkalte UIC-systemet som er felles for de fleste jernbaneforvaltninger i Europa. Det eldre nasjonale systemet var noe annerledes. Den viktigste forskjellen er at man før 1970 anvendte underlitraet o for boggivogn, mens det falt bort i 1970 og at man i stedet markerte om en vogn ikke hadde boggi ved litraet V. Listen nedenfor viser litrasystemet ved NSB fram til 1970. Bokstavene kunne kombineres.
Nasjonalt litra | Betydning | Anmerkning |
---|---|---|
A | 1. klasse | Før 1956 i hovedsak bare for sovevogner og salongvogner |
B | 2. klasse | Før 1956 brukt om beste klasse sittevogner. Omlitrert til A fra 1956. |
C | 3. klasse | Omlirert til B fra 1956 |
D | Postavdeling | |
E | Spiseavdeling | |
F | Konduktøravdeling | |
o | Boggivogn | |
R | Internvogn |
Litrering av godsvogner
Godsvognene har også litrering. UIC-litrering ble innført gradvis fra 1966. Dette er et komplisert litrasystem bestående av en ledende stor bokstav (hovedlitra) og påfølgende underlitra med små bokstaver. Betydningen av underlitraene har endret seg noe i årenes løp.
UIC-litreringen ble innført ved NSB ved alle vogner som kunne gå i internasjonal trafikk. Vogner som bare ble brukt innenlands beholdt sitt gamle nasjonale litra. I mange år fant man derfor godsvogner i Norge med to forskjellige litrasystemer.
Nasjonalt litra | UIC-litra* | Betydning |
---|---|---|
G | G, H, T | Lukket godsvogn |
H | I | Kjølevogn |
K | Tømmervogn med bolster (to og to i par) | |
L | E, F | Kassevogn (høye karmer) |
M | Grusvogn | |
N | Stakevogn. Kassevogn med lave karmer og staker | |
P | Malmvogn | |
Q | Z | Tankvogn |
S | Melkvogn | |
T | K, L, O, R, S | Plattformvogn |
U | U | Spesialvogn |
X | Internvogner | |
Ø | T | Bunntømmingsvogner |
- De UIC-litra som NSB anvendte ved omlitreringen i 1966.