Kjørekontroller
Kjørekontroller er det man kjører et tog med på MJ-anlegget. Betegnelsen regulator eller kjøreregulator brukes også.
"Trafoen"
Opprinnelig var kjørekontrolleren og banens strømforsyning én enhet, gjerne kalt "trafoen". Selve kontrolleren er den hendelen eller bryteren man bestemmer togets hastighet med. I tillegg kommer en innretning for å endre kjøreretning. På Märklin-trafoene skjedde dette ved enten å trykke ned hendelen, vri den ned i bakkant, eller vri den helt til venstre ved 0-stilling. På Likestrøms-trafoer skjedde retningsvending enten ved en egen vendebryter eller ved at fartsbryteren hadde en midtstilling og retning ble bestemt ved at man vred bryteren mot venstre eller høyre.
Splitting av strømforsyning og kjørekontroller
Ved større anlegg er fast plassering av kjørekontrolleren lite ønskelig. Særlig i USA ble det derfor i kjølvannet av at elektronikk ble tilgjengelig på 1960-tallet, utviklet flere metoder for å splitte strømforsyning og spenningsregulering, slik at kjørekontrolleren ble en egen enhet som til og med kunne løses fra strømforsyningen mens et tog var i fart, uten at toget stoppet. Kjørekontrolleren kunne så kobles til strømforsyningen på et annet sted langs banen, og kontrolleren fikk igjen kontakt med strømforsyningen. Dette gav mulighet for det man i USA kalte "walk around control", dvs. at man kunne vandre langs banen og samtidig han kontroll over toget. Det åpnet for en helt ny måte å kjøre togene på som ligger tett opp til slik virkelige jernbaner drives.
Hovedprinsippet bak disse første analoge løsningene var at strømforsyningen må "huske" hvilken spenning toget skal ha. Denne hukommelsen ble ordnet med en stor kondensator til inngangskretsen for krafttransistoren som leverer strømmen til sporet. En kjørekontroller som er tilkoblet strømforsyningen vil lade opp denne kondensatoren direkte. Når kontrolleren tas ut, vil strømmen i kondensatoren gradvis brukes opp til å mate den nærmeste transistoren, men siden strømforbruket der er helt marginalt i forhold kondensatorens kapasitet, faller spenningen kun langsomt, og man har tid til å forflytte kjørekontrolleren fra et tilkoblingpunkt langs banen til neste før farten på toget faller merkbart. Kjøreretningen ble husket ved et polvenderrelé.
Digitaldrift
Ved digitaldrift er prinsippet fra walk around control på en måte videreført på digitalt vis. Digitalstyring er imidlertid en kommandostyring rettet mot dekoderen i loket, slik at kjørekontrolleren retter seg mot loket og ikke mot strømforsyningen som ved analog drift. Kjørestrømmen ved digitalstyring ligger konstant på sporet så den trenger ikke reguleres på vei ut på sporet, men altså kun internt i loket. Digitale kjørekontrollere kan befinne seg fast på styringsenheten/kommandosentralen (gjerne ved digitale startsett), eller løst fra kommandosentralen. Når de er løst fra kommandosentralen kobles de gjerne til denne via en bus (kabel man kan koble seg på flere steder), Loconet f.eks., eller i nyere tid også ved forskjellige trådløse metoder (infrarødt, radiosignal). Smarttelefoner kan også brukes som kjørekontroller dersom den har den riktige "app"-en som kommuniserer med kommandosentralen.