Programmering av hastighet på lokdekodere

Fra MJwiki
Hopp til: navigasjon, søk

Små endringer i hastighetsinnstillingene på lokomotivdekodere kan radikalt forbedre lokomotivets gangegenskaper. Endringene må gjøres i gjennomtenkt rekkefølge for å få et godt resultat, å forandre på mange innstillinger samtidig fører lett galt avsted. Her er en enkel metodikk for DCC-dekodere:

Forberedelser

Analoge forberedelser

Lokvedlikehold.jpg

Første punkt er å få lokomotivet i mekanisk og elektrisk god stand. Det har liten hensikt å fininnstille dekoderen på et lokomotiv som fungerer mekanisk og elektrisk dårlig. Lokomotivets akslinger og drivverk må kanskje smøres, hjul og kontaktblekk rengjøres og sjekkes at de ligger godt mot hverandre. Sporet på anlegget må også være rengjort, skitten skinnegang gir dårlig kontakt under de mange prøvekjøringene og vil lede til for høye verdier på de lave hastighetene.

Ha bruksanvisningen for dekoderen foran deg og slå opp tabellen for hvilke CV-innstillinger dekoderen støtter. Ha også papir, blyant og viskelær for hånden, det er lurt å skrive ned verdiene på det forskjellige variablene etter hvert som du gjør forandringer. Ellers kan det lett bli rot. Når du er ferdig vil du ha ei liste som vil være et bra utgangspunkt for neste lok som skal tunes.

Digitale forberedelser

Det er en rekke dekoderinnstillinger påvirker hastigheten på lokomotivet direkte eller indirekte. Et kjent og noenlunde nøytralt utgangspunkt er viktig, det beste er å benytte fabrikkinnstillingene (defaultverdiene). Hvis dekoderen har reset-funksjon, blir det enkelt å få tilbake til fabrikkverdiene. Hvis ikke må du kanskje ta CV tabellen i bruksanvisningen og manuelt legge inn verdier på hver variabel. Resultatet er verdt strevet, dekoderen framstår som uhildet, rett fra fabrikken, ingen har køddet med den.

Vær klar over at grunninnstillingene for dekoderen vil kunne være avhengig av om du skal kjøre med håndkontroll eller fra PC-program. F.eks krever TrainControll/RailRoad & co at 'alle' spennende innstillinger for akselerasjon/retardasjon o.l ikke er innstilt. Dette skal programmet ta seg av. Skal du kjøre fra PC er hovedprinsippet at du setter en lineær hastighetskurve mellom minimumsverdi som toget kjører på og maksverdi som godt kan være 5-10 skala km/t over det loket skal kunne kjøre

Om du ikke fikk stilt tilbake alle CV-verdiene, så er det noen verdier som må være sjekket før fininstillingen kan begynne:

  • BEMF (Cruisecontrol) skal være innstilt på fabrikkverdier, og slått av eller på alt etter hvordan du vanligvis bruker den. De fleste lar BEMF stå påslått fordi den radikalt forbedrer krypkjøringsegenskapene (Fabrikkinnstilling). Fabrikantene bruker forskjellige verdier for å styre BEMF.
  • Bryteren for å ta i bruk individuelt tilpassede verdier for hvert av 28 hastighetstrinn, skal være slått av. Det vil si at CV29 bit x er satt til 0 (Fabrikkinnstilling)
  • Startverdien CV2 settes på 1, akselerasjonsverdien CV3 og bremseforsinkelsen på CV4 settes på lavest verdi. NB Dette er vanligvis ikke fabrikkinnstillinger.
  • Maksimumshastighet CV settes på høyeste verdi. Hvis dekoderen benytter CV6 midthastighet settes den til halve størrelsen av CV5. NB Dette er vanligvis ikke fabrikkinnstillinger.

Gjennomføring

Det er en fordel å programmere hastighet mens lokomotivet er ute på hovedsporet, i motsetning til på et programmeringsspor. Jo mer realistisk testing ute på sporet jo bedre blir innstillingene. Bruk derfor Servicemode eller Programming on Main eller hva modusen måtte hete heter på din digitalstyring.

Startverdi

Første innstilling er CV2 starthastigheten. Her stiller vi inn hvilken spenning ??? som skal gis fra dekoderen til lokomotivets motor når styringen står på laveste fart. Fra analog drift husker du at enkelte lokomotiver måtte ha nærmest full gass for å flytte på seg, mens andre begynte å gå når man så vidt berørte kjørekontrollen. Med riktig innstilt CV2 får ethvert lok akkurat den spenningen det trenger for å begynne å gå.

Begynn f eks på CV2 = 1 og testkjør ved å sette styringen på laveste fart. Sett CV2 = 2, testkjør, osv, inntil lokomotivet starter greitt og fortsetter å gå jevnt. Da har du riktig verdi.

Maksimalfart

Andre innstilling er CV5 maksimalfart. Noen regner ut skalafart og bruker metermål og stoppeklokke. De fleste foreterekker å gi lokomotivet det de selv opplever som den høyeste farten et lok skal kjøre på anleggets langstrekker. På et lite anlegg vil "pen" maksimumshastighet være lavere enn på et stort anlegg. Ofte ender toppfarten på 60-80 prosent lokomotivmodellens egentlig topphastighet. Hvis høyest mulige verdi på CV5 er 255, lander man gjerne på mellom 150 og 200.

Med startverdi og maksimumsverdi innstilt, vil nå digtalstyringen fordele alle kjørestegene jevnt mellom de to nye ytterverdiene. Det blir altså tettere intervaller, du kan benytte alle kjørestegene, og får mindre rykking når hastigheten endres.

Med eventuell innstillbar CV6 middelverdi, kan du tilpasse dekoderen slik at lokomotivet oppfører seg som skiftelok eller høyhastighets linjelok. En lav middelverdi gir flere steg i lave hastigheter, en høy middelverdi gir flere steg i høye hastigheter.

Akselerasjon og oppbremsing

Til sist tilpasses CV3 akselerasjon og CV4 retardasjon (oppbremsing). Effekten på lokets visuelle bevegelse av en gitt CV3/CV4 verdi, vil variere med CV2/CV5 innstillingene, derfor er det så viktig å få ta innstillingen for moment, CV3 og CV4 til slutt.

Jo høyere momentverdier og mer prototypiske innstillinger, jo vanskeligere blir det styre lokomotivet nøyaktig på en liten modelljernbane. Måtehold kan derfor være lurt. Du oppnår øyeblikkelig start og stopp over ved å sette verdiene til 0 eller 1, men da blir også fartsøkningen mellom hastighetsstegene ganske rykkvis. En lav verdi, noe større enn 0, på akselesrasjon/retaradasjon gir god kontroll og samtidig pene hastighetsendringer.

Høye momentverdier og stor tidsforsinkelse på akselerasjonen, kan gjøre at du må gå tilbake og justere startverdien opp med 1 eller 2 trinn.

Eksempel på hastighetstabell