Stillverk

Stillverk er en sentralt plassert innretning på en jernbanestasjon hvorfra og hvormed man stiller stasjonens sporveksler, signaler og eventuelle sporsperrer. Dette gjelder for 1:1 og for modelljernbane.

Stillverk i 1:1

Stillverk i 1:1 plasseres enten på togekspeditørens kontor i ekspedisjonsbygningen eller i eget stillverkshus. Det siste gjøres bare på de største stasjonene i dag, mens man for ca 100 år siden i Norge også kunne finne mindre stillverkshus på vanlige stasjoner. Slike små stillverkshus finnes fortsatt i andre land.

Hovedhensikten med stillverk i 1:1 er:

1. Sentrallstilling av signaler, veksler og sporsperrer
2. Avhengighet mellom signaler, veksler og sporsperrer slik at de ikke legges i slike stillinger at tog sporer av eller kolliderer. Dette kalles forrigling.

Stillverkene har mange tekniske utførelser for selve stillingen av signaler, veksler og sporsperrer:

• Mekaniske stillverk der semaforsignaler og sporveksler stilles ved hjelp av wiretrekk, som trekkes i med håndkraft eller motorer.
• Elektromekaniske stillverk der elektriske ledninger og motorer ersatter wiretrekket.
• Elektriske stillverk som styrer lyssignaler og sporveksler (og evt. sporsperrer) drevet av elektriske motorer.

Forriglingen har også endret seg fra ren mekanisk forrigling beliggende i selve stillerapparatet, til relestyrt forrigling og så elektronisk forrigling. I dag består hovedtyngen av JBVs stillverk av reléstyrte verk.

Stillerapparatet finnes på tilsvarende måte i en rekke utførelser i 1:1

• Hevarmer o.l. for wiretrekk plassert ved siden av hverandre i en ramme og med passende merking for å vite hva hevarmen betjener.
• Elektriske brytere plassert ved siden av hverandre på samme på som ved et hevarmsstillverk.
• Elektriske stillere plassert på en såkalt transparent med skjematisk sporplan. Noen vil kalle dette et geografisk stillverk.
• Datamaskinstyrte stillverk der sporplanen med vekselstillinger, stignaler osv. vises på en dataskjerm.

Forrigling

Forriglingen skal sikre at farlige togveier ikke legges. Grunnprinsippene for forrigling er disse:

• En togvei består av et stykke kjørevei for et tog fra et punkt til et annet, gjerne fra et signal til neste. I togveien inngår alle sporveksler i kjøreveien og alle signaler for spor i kjøreveien eller spor som leder inn i kjøreveien.
• Når en togvei er lagt, kan man ikke endre på stillingen til sporveksler og signaler som inngår i togveien unntatt å sette alle signaler i stopp (nødstopp).
• Togveien kan kun legges dersom togveien selv ikke er lagt, dersom togveien er tom for rullende materiell eller andre hindringer, og dersom alle andre togveier som leder inn i togveien heller ikke er lagt.
• Togveien kan heller ikke legges dersom tilstøtende togvei er lagt i motsatt retning og det ikke er avgreningsmuligheter (sporveksler) for minst en av disse togveiene i møtepunktet.
• Når en togvei legges, legges først alle sporveksler og signaler for kjøreveier som leder inn kjørveien legges i stopp og låses i den stillingen. Når alt dette er på plass, legges signalet som leder inn i togveien i "kjør".

Stillverk på modelljernbanen

Stillverk på MJ-anlegget kan utformes på samme måten som i 1:1. Det finnes mekaniske stillverk i MJ, men de aller fleste velger ulike elektriske eller elektroniske løsninger. Et stillverk betjener i utgangspunktet én stasjon.

På et MJ-anlegg ser man ofte at hele banens veksler og signaler stilles fra ett sted. I forhold til 1:1, vil det tilsvare toglederen som også har mulighet for å sentralstyre en hel banestrekning.

Stillpulter

Stillpulter har tradisjonelt vært den vanligste måten å lage stillverk på og leveres av de fleste MJ-merker. Stillpulter kan i utgangspunktet ikke brukes til å legge signal- og vekselsavhenginge togveier. Det finnes derimot digitale stillpulter som kan legge signal- og vekselsavhenginge togveier.

Geografisk stillverk

Geografiske stillverk er enklest å lage på PC, men dette krever dyre digitalmoduler. Noen produsenter leverer moduler til geografiske stillverk som man kan sette sammen slik at det passer til ens egen sporplan.

Togveistyring

Tradisjonelt har man i MJ lagt signaler og sporveksler individuelt og uten noen form for forrigling. Selv geografiske stillverk bygges gjerne ved at man plasserer vekslbrytern(e) i punktet på sporplanen der sporvekselen står. Det eneste man oppnår med det, er å finne fram til den riktige bryteren ved å se på sporplanen, framfor å gå til stillpulten el.l. med den riktige betegnelsen på sporvekslen eller signalet. I 1:1 er dette en forlengst forlatt måte å styre veksler og signaler på. I stedet legger man såkalte togveier. Det vil si at man angir at det skal legges en vei for toget fra et punkt A til et punkt B. Dersom togveien fra A til B kan legges, stilles både sporveksler og signaler slik at toget kan kjøre mellom A og B. I tillegg forrigles denne togveien. Det vil si at det er umulig å legge andre togveier som på en eller annen måte kommer i konflikt med den første togveien.

Å få til forrigling i MJ er en komplisert sak, men slett ikke umulig. Å få til å legge selve togveien er en enklere oppgave, og vil være en betjeningsmessig fordel. Det er langt lettere å legge en togvei mellom tog punkter, enn å stille alle veksler og signaler enkeltvis mellom de sammen punktene. Med lettere menes at det både er raskere og mer feilsikkert. Det eneste tilfellet hvor de to metodene ikke utgjør noen forskjell, er når det mellom A og B bare er én sporveksel. Hvordan togveien legges i MJ avhenger av hvordan sporveksler og signaler styres. Drivmaskiner for sporveksler som lar seg legge over med en strømpuls for hver retning, slik som de ganske utbredte dobbeltspoleomskifterne krever, kan styres via en såkalt diodematrise. Den kan gjerne kombinert med en såkalt strømpulskanon som kan gi kortvarig nok strøm til å legge over mange sporveksler på én gang.