Salicath Carl-frederic: Carlstad - Modelljernbane på en ny måte
Hvis det eksisterer en bruksanvisning til modelljerbane er mitt anlegg untaket som står bakerst! Dette er mitt anlegg. Velkommen til Carlstad.
Av Carl-frederic Salicath
Innhold |
Begynnelsen...
Det hele begynte med en bro. Faren min pleide å ta meg med til en jernbanebro nord for Vevelstad stasjon for å se IC-70 suse forbi. Jeg ble helfrelst. Interessen for tog har aldri sluppet taket, og modelltog tiltrakk min oppmerksomhet. Jeg fikk kjøre med togene til faren min og satte opp et slags anlegg på et bord i stua. Det bestod av en hel by med bygninger laget i bølgepapp festet med pakketeip. Anlegget gikk riktignok tapt etter en stund med stor morro, men selvbygging i papp var noe som hadde kommet for å bli.
Da jeg fylte 8 år fikk jeg en svært spennende gave: En hel pose med modelltog! En slektning donerte bort sitt gamle Märklin startsett med et lokomotiv av typen 3029, noen vogner, en trafo, en stasjon med tysk forbilde og en del M-skinner. Dette ble satt opp på stuegulvet til familiens store ergrelse, da lokomotivet lagde snøvær i mai på TV-skjermen.
Sirkelen på gulvet holdt en stund, men jeg ville ha et ordentlig anlegg! Sløydlæreren min gikk noe motvillig med på å støtte prosjektet og skaffet en 5mm kryssfiner plate. Sløydtimene høsten 2001 gikk med til å lage fjell av pappmasjé og male platen i grønt for gress og blått for vann. Så enkelt kan det gjøres. Toget var ment å gå i en oval langs kanten av platen gjennom to store fjell og over en bro mellom dem. Problemet kom når jeg skulle montere sporene: Jeg hadde aldri sjekket om toget kom opp stigningen i fjellene. Siden det hele var mekket sammen på skolen hadde jeg ikke tatt sjansen på å ha skinnene der. Dessuten var det ene fjellet veldig lavt, så toget kom ikke inn i det og opp til broen! Dermed ble den delen av platen kappet helt bort. Og jeg endte opp med et anlegg på ca. 120 x 80 cm.
Julegaven min fra pappa bestod av en seter i H0 og et stort rødt hus. Seteren ble montert helt nederst på anlegget vendt mot jernbanelinja. Disse bygningene står på den samme plassen den dag i dag. Det røde huset fant jeg raskt ut at ble svært ruvende på det lille anlegget. Det var omtrent like høyt som det høyeste fjellet jeg hadde. Dermed ble det aldri festet noe sted, men bare satt midlertidig på det som i dag er torget midt på anlegget. Stasjonen jeg hadde fått ble plassert der Kløna stasjon er i dag.
Jeg så raskt fordelen med å lage hus selv. Siden jeg da bodde på Røros, 15 mil fra nærmeste mj-butikk var det mye enklere å lage ting selv enn å reise så langt for å kjøpe det. En 12-årings økonomi er jo heller ikke den helt store. Jeg fant noe papp vi hadde liggende og en rull med klar teip. Jeg klippte ut pappskiver til veggene, farget dem med fargeblyanter og la dem i riktig rekkefølge oppå lim-siden av teipen, for så å feste endene av teipen sammen. Dermed hadde jeg et hus med vegger som så ut som plast! Dette var riktignok ingen god metode, og jeg gikk over til en ny oppfinnelse: En-skjøts-metoden: Den gikk ut på å tegne veggene på en pappskive, klippe dem ut i en stripe, brette pappen i hjørnene og lime de to endene sammen. Det ble dermed bare en limfuge. Taket ble limt på til slutt. Da fikk jeg svært solide bygninger med minimalt med arbeid! Jeg fant senere ut av at jeg kunne skjære forsiktig med en kniv der jeg skulle brette slik at bretten ble finere. Fremdeles farger jeg vegger og tak med fargeblyanter siden papp ikke er så glad for å bli malt. Dette er en fin metode, men fargen falmer over tid. Dermed må husene etter hvert byttes ut. Men jeg blir som oftest lei av byggningene før den tid, så det er ikke noe problem...
Rundt 2003 startet jeg på en liten utbygging av Carlstad. Jeg la til en ekstra plate nord for Carlstad stasjon, og bygde noen bygninger på den.
Den andre store påbyggingen kom i 2005, da jeg la en 90 x 160cm sponplate under den eksisterende plata og spikret den fast. Påbyggingsplata fra 2003 ble fjernet, og det som stod på den flyttet over til den nye plata. Den ekstra plassen ble fylt med en forlenging av fjorden og et nytt fjell. I 2006 ble vestsiden av byen bebygd med et vinterfjell.
I 2005 og 2006 installerte jeg full belysning på anlegget. Jeg monterte lyspærer i alle husene og satte opp enkelte parklykter.
Tid for tog!
Mitt første lokomotiv var en Märklin 3029. denne lokomotivtypen er jeg veldig fornøyd med. Den kjører relativt bra, og er vedlikeholdsvennlig, som de fleste Märklin lokomotiver. Jeg kjøpte en Märklin 3032 noen måneder etter at anlegget var påbegynt. Den ble døpt Sleipner fordi den hadde 8 hjul (Sleipner var Tors åttebeinte hest i Norrøn mytologi) I 2004 fikk jeg ”The Hogwarts Express” av faren min. Den bestod av et 4-6-0 damplokomotiv etter forbilde av ”Olton Hall” fra Great Western Railways, pluss to engelske passasjervogner. På minimessa i Kråkstad 2006, der jeg stilte ut anlegget mitt, fant jeg en rød skinnebuss på bruktmarkedet. Jeg hadde siklet litt etter den modellen tidligere (trass i at jeg er en svoren damptog-fanatiker) og sikret meg den for 150,- (etter noe pruting). Etter tips fra en tilskuer, som sa at det kunne være en ganske gammel modell jeg hadde skaffet meg, undersøkte jeg saken nærmere. Etter litt ”googling” oppdaget jeg at jeg hadde fått tak i en Märkiln 3016 fra 1955! Jeg fant den også på eBay der det høyeste budet lå på 101€ (ca. 900,-)! Senere fikk jeg også tak i en styrevogn til settet.
Jeg har gjort det til en egen sport å bygge om Märklin 3029’ere. Flere modeller kjøpt på bruktmarkeder har havnet under kniven. Jeg har nå 4 operative modeller: ”Balder”, mitt første lok, har blitt spart kirurgiske inngrep. ”Spirit” ble malt blå, og det ble montert en takluke. Et har blitt malt i vinrødt, mens ”Sir Isaac Newton” ble malt matt sort, forlenget for å gi plass til røykgenerator, fått veivaksler fra en Märklin 3000 og deretter fått nye dekaler. Et har også blitt fornorsket til type 23b og oppkalt etter polfarer Roald Amundsen. Grunnen til at jeg bruker 3029 til ombygginger er at jeg liker de små damplokomotivene, og 3029 er dessuten så liten som motoren tillater det, noe som gjør at det i form ligner på de fleste små 0-3-0 damplokomotiver.
Å navngi damplokomotivene er en tradisjon jeg har arvet fra britene. Jeg synes dette gjør det mer personlig enn å bare gi dem et nummer. Jeg gir bare navn til damplokomotiver fordi jeg synes damplokomotiver har en helt annen personlighet enn disel- og elektriske lokomotiver.
Jeg har flere noe underlige vogner. Bla. en selvbygd ”Rakettvogn”, som består av et understell til en flatvogn med en enorm jetmotor oppå! Jet-motoren fant jeg på en gammel science-fiction lekebil. Motoren ble tatt av bilen og limt på vognunderstellet og deretter malt i matte farger.
Jeg har en viss forkjærlighet for korte vogner. Antakelig fordi jeg har et lite anlegg der store passasjervogner og lange togstammer ikke gjør seg. Banen trafikkeres dermed av korte godsvogner og noen av de grønne små vognene som var med i de aller fleste Märklin startsett på 50- til 70-tallet.
Carlstad i dag
De fleste anlegg er bygget for å kjøre tog på dem. De er aller helst bygget av moduler som er smale og dermed ikke gir mye plass til landskap men gir muligeheter for avsindige sporlengder. Mitt anlegg er derimot bygget på en plate og gir ikke rom for særlig realistisk togføring siden toget går i en ring og ikke fra punkt A til punkt B. Dette passer meg godt fordi togføring ikke er en side av hobbyen jeg utøver i stor grad. Istede har jeg gjort Carlstad til min stad. Overalt har jeg bygget ulike scenarier og monumenter. Alle med en spesiell tilknyttning til mine interesser og til ting jeg liker.
Carlstad Observatorium
Ideen kom da jeg besøkte London sommeren før byggingen tok til og ble svært fascinert av Greenwich observatorium. Det gamle observatoriet er best kjent for den primære meridianen, eller 0-meridianen. Observatoriet ligger på en høyde i utkanten av London sentrum med utsikt ned til sjøfartsmuseet og ut over byen. På denne tiden hadde jeg også fått opp øynene for symbolikk gjennom Dan Browns roman ”Da Vinci Koden”. Jeg bygde et observatorium på toppen av et nytt fjell. På plassen foran observatoriet tegnet jeg en kompassrose og en Nord-Sør meridian vendt mot sentrum av landsbyen. På plassen er det montert en serie lysledere som lager en stjernehimmel på plassen. Stjernebildet Ursa-Major (Karlsvogna) er plassert slik at de to ytterstjernene peker mot Nord-enden av kompassrosen fem ganger stjernenes avstand lengre unna. Akkurat som at det virkelige stjernebildets ytterstjerne peker mot Polarstjernen!
Jeg bygde en ny kirke som lå med meridianen som en diagonal gjennom kirketårnet. Kirken er besmykket med flere berømte malerier: Altertavlen er ”Nattverden” av Leonardo Da Vinci. I tillegg er ”Madonna i Grotten” og Penitent Magdalene hengt opp i kirkerommet. Denne delen av prosjektet var mye inspirert av Dan Browns roman ”Da Vinci Koden”, der disse verkene har en sentral rolle. På innsiden av kirken bak altertavlen pryder Fleur de Lis vaggen. Taket er avtagbart for at man skal kunne studere detaljene. Meridianen gjennom kirken er inspirert av Saint-Sulpice kirken i Paris, der den tidligere 0-meridianen går over kirkegulvet (som beskrevet i Da Vinci Koden, selv om den geografiske meridianen gikk 100m unna kirken). Den gamle 0-meridianen (eller roselinjen, etter kompass rosen) gikk gjennom Sacre-Coeur, Paris’ Observatorium inntil Greenwich overtok den i 1884. I Paris’ gater er det lagt ut 120 bronse plater langs denne gamle meridianen. Noen av disse platene er også å finne i Carlstad!
Selve kirken ble laget i papp. Frontveggen prydes av søyler og buer. Kobbertak og engler har funnet sin plass. Kirken er en klassisk ”korskirke”, altså formet som et kors med tårnet nederst og alteret øverst. Der den vertikale og den horisontale delen møtes er det tegnet et kors i gulvet. Over korset ligger sentrum i kuppelen som tårner over kirkebyyget. Tilfeldig?
Påskeøya Påskeøya-statuene nedenfor observatoriefjellet er enda en litt ”merkelig” detalj. Jeg fikk ideen til den da jeg så den Dell-reklamen med han fyren som spiller trommer til PC-en sin og tenkte ”Hey,det må være gøy å ha på anlegget” og tenkte deretter ”Hey, det må være fullstendig umulig å lage!!!”. Planen ble skrinlagt helt til jeg snublet over noe helt simpelt og helt genialt i min lokale hobbybutikk: Modelleire! Resultatet ble bedre enn jeg hadde trodd, og to statuer til fulgte. Etter hva jeg kan se er det ingen andre som har produsert denne statuen med mulig unntak av suvenir forhandlere, så dette er antakelig en helt unik detalj i mj sammenheng!
Hollywood
Jeg har foresten lagt inn detaljer fra flere filmer jeg liker: I fjellsiden i skogen bak seteren er det en liten lem etter forbilde fra hule-lemmen eller ”The Hul-dør” fra ”The Julekalender”
På parkeringsplassen ved kirken er det en hvit Peugot taxi fra ”Taxi”-filmene. Navnet til Kløna Stasjon er tatt fra et av ”Olsenbanden”- filmene der Egon og gjengen sender en togvogn gjennom en telefonkiosk og inn i Hermansens politibil. Denne scenen ble forøvrig filmet på Sysle stasjon på Krøderbanen.
Carlstad skiltet er en lett blanding mellom det berømte Hollywood skiltet og det tilsvarende skiltet i The Simpsons Springfield. Jeg printet ut bokstaver i en noenlunde font og størrelse fra Word og limte bokstavene på pappplater. Deretter ble bokstavene klippet ut, malt og montert på et passende fjell på anlegget. Fjellet er plassert helt bakerst i et hjørne for å gi et inntrykk av at skiltet står på avstand selv om det bare er 70 cm til kanten av anlegget...
Bibliotheque d’Orion
Bibliotheque d’Orion er et godt eksempel på bruk av symbolikk og arkitektur i modelljerbane. Jeg ville finne på noe istede for det kanskje realistiske, men dermed ytterst kjedelige, godshuset som tok opp et avsindig areal ved Carlstad stasjon. Jeg tok utgangspunkt i Musée de Louvre i Paris. Kunst galleriet er ikke bare kjent for å huse det berømte Mona Lisa, men også et heller merkelig inngangsparti. Fire store og små glasspyramider er plassert på plassen foran den vakre byggningen. Jeg bestemte meg for å lage et monument over gammel arkitektur med utgangspunkt i disse pyramidene. Som forbilde brukte jeg pyramidene i Giza, Egypt. Pyramidene ble bygget for 5000 år siden og var et mesterverk i ingeniør kunst. Den høyeste av pyramidene, Kheops pyramiden var faktisk verdens høyeste byggning frem til moderne tid. De tre største pyramidene: Kheops, Kahfre og Menkaure, er antagelig bygget som et speilbilde av stjernebildet Orions Belte. Jeg bygde tre glasspyrmider i skala 1:3048 av de virkelige pyramidene, og plasserte dem på en plass dekorert med skrifttegn fra hele verden. Noen av tegnene er ikke akkurat å finne i noen ordliste, f.eks. H0, tallet 42 og mitt eget monogram. Denne dekoren er innspirert av bakveggen på det nye Biblioteket i Alexandria, som er dekket av skrifttegn.
Jeg bygde en helt symetrisk byggning foran den største av pyramidene, på enden av plassen. Jeg gravde ut et hull under hver pyramide og monterte en lyspære under. Jeg dekket hullene med hvitt kopipapir og satte pyramidene oppå. Det blir dermed en jevn vakker belysning under pyramidene!
Navnevalget er valgt for å trekke alle forbildene inn under et: Byggningen er et bibliotek på grunn av skrifttegnene på plassen. ”Orion” på grunn av Giza pyramidenes sammenheng med Orions Belte. Det ble dermed ”Bibliotheque d’Orion” etter mønsteret til ”Pyramids de Louvre” og på fransk siden Louvre ligger i Frankrike!
Scenen
For at ikke landsbyen min skal være et kjedelig lite bygdesamfunn har jeg hatt som prinsipp at det skal være noe som skjer der. Scenen var en liten greie jeg lagde for å gi anlegget mitt en spesiell detalj i tillegg til å skape et blikkfang under messer. Jeg tok utgangspunkt i en helt vanlig konsert scene og tilpasset den til å dekke over to mini høytalere jeg kjøpte på Claes-Olson. Jeg monterte til sammen 17 fargede lyspærer på scenen med oppkoblinger til stillpultene for at jeg skal kunne styre alle effektene separat. Det gikk med ca. 10 meter ledning på bare denne innstalasjonen men det er absolutt verdt det! Blinkeffekter setter prikken over i-en. Jeg malte Preiser figurer for å etterligne kjente band og artister, blandt andre R.E.M., U2 og Johnny Cash. Jeg fant bilder av bandene på Google og redigerte størrelsen på dem i Word. Jeg printet dem ut, og limte dem på papp plater for å stive dem opp. Platene blir så satt i vertikale skinner som gjør det mulig å skifte bakgrunner så raskt som mulig.
Så var det lyden: Som kjent er live opptak noe annerledes fra studio opptak, live opptakene inneholder komentarer fra banden pluss jubel og applaus fra publikum. Det var dermed esensielt at jeg ikke skulle spille studio opptak på scenen min. Jeg gikk i gang med å laste ned lydfiler fra konserter og satte dem sammen til en CD. CD’en kan spilles av fra en CD-spiller koblet til 3.5 mm jack kabelen til høytalerene på scenen. Dermed har vi en komlett konsert opplevelse med lys, lyd, bandet og publikum!
Ideologien bak Carlstad
Jeg har funnet en slags ideologi for Carlstad: Det skal være min stad. Dermed skal jeg kunne inkludere ting jeg gjerne ville ha sett eller gjort hvis jeg bodde der. Jeg bruker lang tid på å bare se på byen min og tenke gjennom hva jeg ville ha mislikt hvis jeg bodde der. Carlstad er på mange måter et personlig idealsamfunn. Personlig fordi alle har sin egen mening om hvordan ting skal gjøres. Andre vil ha en helt annen oppfatning. Derfor er det sjeldent jeg tar i mot tips om noe jeg kan bygge der. Dermed er mitt anlegg helt unikt i forhold til andre som bygger enten sammen med andre eller bygger en historisk modell. Hvorfor Carlstad? Det kom vel som en vri av Karlstad i Sverige med min egen stavemåte, men sier nå helt klart at dette er min stad.
Jeg synes det er viktig å huske at modelljernbane er en hobby, ikke en utøversport. Man trenger ikke å bygge noe som alle gaper over. Bare man har det moro i prosessen syns jeg folk kan si hva de vil.
Jeg avviser virkeligheten og lager min egen!
Artikkel forfatter
Artikkelen er laget av Carl-frederic Salicath og beskyttet etter forfatterens ønske.
