Jernbaneuttrykk

Fra MJwiki
Gå til: navigasjon, søk

En alfabetisk liste over ord og utrykk fra Jernbanen (1:1) Se Ordlisten for spesifikke MJ-begreper


Innhold: Topp - 0–9 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å


A

  • Avvikespor - sporet som grener ut fra en sporveksel, og som har minste krumningsradius.

B

  • Ballast - grus eller pukk som danner fundament for sporet og holder svillene på plass.
  • Banelegemet - består av over- og underbygningen.
  • Blokkstrekning - en sporstrekning der det til enhver tid bare kan befinne seg ett tog av gangen.
  • Buttspor - korrekt betegnelse på "sidespor".

D

  • Dvergsignal - lavtstående signal med fire lamper som regulerer lokale togbevelser innen en stasjon.

E

  • ekspedisjonsbygning - den bygningen på en stasjon som har kontoret for ekspedering av tog og/eller reisende.
  • El - elektrisk lokomotiv. Brukes som forstavelse i betegnelsene på NSBs elektriske lok (f.eks. El 8 - elektrisk lokomotiv type 8).

F

  • forbikjøringsspor - betegnelse på spor der et tog kan kjøre forbi et annet. Krever altså to spor ved siden av hverandre.


G

  • Gjennomgående sidespor - "forbikjøringsspor", men også et avstillingsspor på en stasjon som det kan kjøres inn i fra to ender, i motsetning til et buttspor.
  • Gx - forkortelse for både godsekspedisjon (der kundene ekspederte sitt gods den gangen jernbanen drev med slikt, gjerne fra godshuset) og en kort godsvogn med litra Gx som ble etterhengt motorvogner av type 86, 87 eller 91. x står for 'lett dragstell' og G for lukket godsvogn.

H

  • Holdeplass - Ifølge NSB er dette "ekspedisjonssted m/u sidespor hvor ekspedisjon av reisende og gods er begrenset. Togmeldinger verken mottas eller sendes."
  • Hovedsignal - signal som gir beskjed om det er klart for kjøring inn på neste blokkstrekning.
  • Høyt skiftesignal - signal på høy mast som regulerer lokale togbevelser på hele stasjonen, i motsetning til dvergsignal som gjelder for en avgrenset strekning innen stasjonen.

L

  • Lasteplass - Ifølge NSB er dette "ekspedisjonssted m/u sidespor, hvor det som regel bare ekspederes gods i hele vognladninger. Togmeldinger verken mottas eller sendes."
  • Litra - egl. 'bokstav', kategoriseringssystem for lokomotiver og vogner, i Norge først og fremst vogner (CFo, B3, AB7, G, Klms), da norske lok først og fremst er kategorisert ved en typebetegnelse (21, 49, El 1, El 18, Di 3 o.l.). I Sverige har lokene litra: D, F, Rc

M

  • Motorvognsett - Tog som består av motorvogn og styrevogn, eventuelt med en eller flere mellomvogner.

O

  • Overbygning - Skinnegang og ballast. Hviler på underbygningen.
  • Overgangskurve - Kurve som binder sammen rettstrekning og sirkelkurve. Formålet med en overgangskurve er både å bygge opp overhøyde og gi en myk overgang mellom rettstrekning og sirkelkurve.

P

  • Pantograf - Se Strømavtaker.
  • Pens - Se Sporveksel.
  • Pivot - (sentertapp) holder svingskiven oppe i midten.
  • Plattformdekke - del av plattformen. Er normalt grus eller asfalt, med en liten helning mot sporet slik at regnvann renner av.
  • Plattformkant - del av plattformen. Lages gjerne av stein eller betong.
  • PLS-teknikk - (PLS - Programmerbare logiske systemer) Teknikk som kan benyttes til å styre lys, signaler, veksler, sporfelt etc., basert på elektronikk og datateknikk.

S

  • Sentertapp - (pivot) holder svingskiven oppe i midten.
  • Sidespor, gjennomgående - "forbikjøringsspor".
  • Skiftelokomotiv - lokomotiver som brukes til å sette sammen og dele godstog.
  • Skinnegang - skinner, sviller, underlagsplater og skinneskjøter.
  • Skinnekryss - der skinnene krysser hverandre i en sporveksel. På dansk kalt 'hjertestykke', amerikansk 'frog', tysk 'Hertzstück'.
  • Skinnetopp - toppen av skinnene. Brukes bl.a. ved måling av høyder.
  • Skinnetraktor - lite skiftelokomotiv.
  • Slerke - slangord for togstamme.
  • Sporfelt - en avgrenset del av sporet, hvor det kan detekteres om det er tog eller ikke. Det meste av Jernbaneverkets strekninger og spor er delt inn i sporfelt. Når et tog passerer fra et sporfelt til et annet, registreres dette i sikringsanlegget.
  • Sporkryss - det sporeelementet der to hele spor krysser hverandre i plan, ofte bare kalt 'kryss'.
  • Sporsperre - fysisk stengsel for rullende materiell på skinna
  • Sporveksel - mekanisk innretning som gjør at rullende materiell kan kjøre fra et spor over i et annet.
  • Sporvekselbukk - brukes for å legges om sporveksler for hånd.
  • Sporvekseldrivmaskin - motor som sørger for at en sporveksel kan stilles om.
  • Sporvidde - avstanden mellom skinnestrengenes innsider.
  • Stasjon - Ifølge et eldre sikkerhetsreglement ved NSB er dette "ethvert ekspedisjonssted som mottar og sender togmeldinger og ethvert sted på linjen som opprettes i samme hensikt”. I dag er en stasjon i sikkerhetsforstand fortsatt et sted som ekspederer tog, men de fleste stasjoner er fjernstyrte. Togmeldinger sendes i slike tilfeller som elektroniske beskjeder som er meningsfulle for systemet. På dobbeltspor finnes det stasjoner som kun består av et tilstrekkelig antall signaler for å sikre toggangen, men gjerne også med to sporvekselpar som muliggjør at man kan bytte spor.
  • Stikkrenne - går på tvers av sporet, for enten å lede vannet bort fra dreneringsgrøfta, eller når sporet skal krysse en liten bekk.
  • Stoppested - Ifølge et eldre sikkerhetsreglement ved NSB er dette "ekspedisjonssted hvor det ekspederes reisende og gods. Togmeldinger verken mottas eller sendes."
  • Strømavtaker - innretning på taket av elektrisk rullende materiell som fører strømmen fra kontakttråden til trekkraftenheten. Det finnes såkalte enbens strømavtagere og pantografer. De siste ser ut fra siden som et parallellogram.
  • Svingskive - innretning som brukes til å vende rullende materiell 180 grader og/eller til å fordele lokomotivene inn i de ulike cellene i lokstallen som gjerne bygges i forlengelse av svingskiva. En svingskive består av en statisk svingskrivegrav og en roterbar svingskivevogn.
  • Svingskivegrav - sirkulære forsenkning i bakken med støpte eller steinlagte kanter som svingskiven dreies oppi.
  • Svingskivevogn - En broinnretning med spor som dreier om en sentertapp midt i svingskivegrava. I endene er den gjerne lagret opp i to hjul i hver ende, og disse hjulene løper oppå en skinne som går langs svingskivegravas ytterkant. I ugjestmilde strøk kan svingskivevogna være bygget ut med et plankedekke som gjør at hele grava er tildekket hele tida. Dermed fylles ikke svingskivegrava av snø vinterstid.
  • Sville - fundamentbjelke av tre, betong eller stål på tvers av skinnestrengenes retning. Skinnestrengene festes til svillene. Svillene er oftes nedlagt i ballast.

T

  • Togkryssing - når to tog møtes (ved et gjennomgående sidespor).
  • Togmelding - beskjed mellom stasjoner, som sikrer at bare ett tog befinner seg på en blokkstrekning. Togmeldingenes fysiske form tilpasses det aktuelle sikkerhetssystemet på stedet. Opprinnelig var togmeldingene telegrafiske beskjeder, men er i vår tid som oftest elektriske signaler mellom elektroniske sentraler.
  • Togstamme - en gruppe sammenkoplede vogner som sammen med lokomotivet eller motorvogna utgjør et tog.
  • Togvei - definert "kjøreløype" gjennom spor og sporveksler
  • Txp - togekspeditør.

U

  • Underbygning - fundamentet som overbygningen hviler på, herunder skjæringer, fyllinger, forstøtningsmurer og bruer. Takoverbygninger og tunneler er også knyttet til underbygningen.
  • Universallokomotiv - lokomotiv som er godt egnet til både å trekke både persontog og godstog.

V

  • Vannstender - Innretning for påfylling av vann på damplok.
  • Vanntårn - Vannpåfyllingsanordning for damplokomotiver. Som regel bygget nær jernbanespor, tidvis også integrert i lokomotivstallbygning. Vanntårn adskiller seg fra vannstender ved at det er utstyrt med en vanntank, med volum tilstrekkelig til å fylle minst ett lokomotiv. Til forskjell fra vannstender er ikke vanntårnet nødvendigvis avhengige av stor vannleveringskapasitet, idet de kan etterfylles (med trykkvann) over lengre tid.

Å

  • Åk - oppheng for kontaktledninger som spenner over flere spor.
Personlige verktøy